Da jeg skrev at Swindon-junioren Roy Mundheim trolig hadde vært den første med norsk blod innom Swindon, så ble jeg raskt arrestert av Swindons egen Wiki Richard Banyard, som driver en eminent nettside med informasjon og historikk om kamper og spillere i fra tidenes morgen. Mye av jobben han har gjort har han gravd frem i lokale dokumenter og historiebøker, samt at han har alliert seg opp gjennom årene med Swindons tidligere klubb-historiker Paul Plowman.
Jeg fikk en interessant melding fra Richard om at det i 1985/86-sesongen hadde vært to nordmenn på prøvespill i Swindon, og dermed var søket i gang. Richard hadde bare navnene, men visste ingenting om hvor de kom fra eller hvordan de kom seg over på prøvespill. Guttene het Kjetil Bjørge og Tore Lund, og skulle begge være tidlig 50-årene i dag. Ikke mange dagene etter at jeg begynte å lete på internett, så traff jeg blink på den ene av dem på Facebook. Den andre var dessverre som sunket i jorden, og forble et aldri så lite mysterium helt frem til i november i år. Kjetil og Tore blir de neste ut i «Hvor er de nå?» - som de første to nordmennene som trakk på seg Swindon-drakta på County Ground.
Historien begynner imidlertid ikke i Norge, men i Swindon.
I 1943 blir Lee Doughty født i Swindon, og han vokser som andre gutter opp med det lokale laget Swindon Town som favorittlag. På den tiden fikk stort sett alle gutter som ønsket det prøvespille for klubben på aldersbestemt nivå – så også Lee. I 1954 prøvespilte han for klubben, men skjønte fort at han stilte med dårligere odds enn mange av sine jevnaldrende. For den vanlige gutten i gata fra den engelske arbeiderklassen hadde aldri privilegiet å kunne få tak i moderne, italienske fotballsko i svart lær. Så selv om du hadde talent på banen, så var det på den tiden slik at var ikke utstyret ditt godt nok – vel, så var heller ikke du god nok. Det ble med prøvespillet for Lee, som ikke hadde annet enn noen gamle støvler innsmurt med fett.
Han vervet seg i stedet til tjeneste i forsvaret etter at han var ferdig med skolen. Altså ikke Swindon-forsvaret, som klassekompisen Terry Wollen ble en del av da han debuterte for klubben i august 1960, men militæret. Denne karrieren skulle ta Lee til helt andre deler av verden enn Wiltshire. Etter et lengre opphold i Saudi Arabia som NATO-soldat, så tok tjenesten ham til Norge i 1967.
Der møtte han etter hvert også sin norske utkårede. 15. mars 1969 skulle bryllupet stå nede på det blide Sørlandet. Lokalene var bestilt i god tid, og alt planlagt til minste detalj. Ikke i sin villeste fantasi hadde Lee trodd at han allikevel skulle ha visse kvaler på dette som skulle bli hans største dag i livet. Swindon hadde nemlig overprestert til de grader i ligacupen, og da Burnley ble beseiret i semifinalen – så var plutselig Swindon, som et tredjedivisjonslag, klar for ligacupfinalen på Wembley – mot selveste Arsenal i fra øverste divisjon. Dato for cupfinalen? Jo, så klart. 15. mars 1969.
Swindons største kamp i historien falt på samme dag som bryllupet til Lee. Ikke kunne han sno seg unna den store dagen hjemme i Norge, men faren hans prioriterte klubben – og dro til Wembley på kamp i stedet for å komme på sønnens bryllup i Aust-Agder. Lee visste allikevel råd, siden kampen også ble sendt på radio her i Norge. Han samlet de fotballinteresserte kompisene rundt radioen etter at ringene var satt på fingeren – og fikk hørt på slutten av kampen. Da Arsenal utlignet rett før slutt, og sendte kampen til ekstraomganger, vel så fikk nå bare bryllupsmiddagen vente litt. Litt forsinket til middagen kom brudgommen og kompisene til bords, etter å ha hørt Swindon slå Arsenal etter to scoringer i ekstraomgangene.
Vi spoler oss frem til 80-tallet. Lee bor og jobber da i tettstedet Høvåg midt mellom Kristiansand og Lillesand. Lee var engasjert både som gymlærer og i den lokal fotballklubben Høvdingen, og det var der han møtte Kjetil første gangen – da han troppet opp på fotballtrening kun sju år gammel.
Lokalavisa på Sørlandet hadde også en sak om prøvespillet i Swindon.
Kjetil Bjørge til høyre i rødt, i reservelagskampen mot Swansea på Vetch Field.
Kjetil Bjørge ble født i 1967, og vokste opp i Høvåg. Han begynte tidlig å spille fotball, og viste seg tidlig som en giftig målscorer. Han var høyreist og hadde en spenst av en annen verden, og da han tok sats, så var han gjerne ett og flere hoder over forsvarerne. Han bøttet inn mål opp gjennom ungdommen for Høvdingen
Kjetil flyttet etter hvert opp til Åmli, der han begynte på fotballinja på den videregående skolen. Der bodde det elevene på internat, og ved siden av skolen spilte de fotball for den lokale klubben Dristug i sjuende divisjon.
På den tiden hadde Lee Doughty fått agenturet på å selge sportsutstyr fra den engelske produsenten Spall i Norge. Han var i ferd med å lande en sponsoravtale med Starts juniorlag, men på grunn av at A-laget hadde en avtale med Adidas, så ble han presset av Adidas til å trekke tilbudet sitt. Lee hadde på grunn av dette agenturet fått kontakt med Spalls britiske gründer Tony Spall, og via ham fikk han ordnet en deal med Swindon Town – som spilte i Spall-drakter – om å ta med spisstalentet Kjetil Bjørge over på 14 dagers prøvespill. Med på lasset ble også Bjørges klassekamerat Tore Lund, som hadde kommet til Åmli helt fra Haugesund, der han hadde spilt på juniorlaget til Djerv 1919.
Sammen med Lee dro de to guttene over til England og Swindon i februar 1986. Da de ankom Swindon hadde førstelaget allerede dratt oppover til Preston for å spille kamp i 3. divisjon, og de tre nordmennene tok offentlig transport etter opp til Lancashire for å se kampen. Swindon vant komfortabelt 3-0, og både Kjetil, Tore og Lee fikk sitte på i lagbussen på vei hjem til Swindon!
Tore Lund og Kjetil Bjørge foran spillerinngangen på County Ground - som ikke ser veldig anderledes ut i dag enn i 1986.
Vel hjemme i Swindon, så hadde lokalavisa allerede plukket opp at klubben hadde to norsk spillere på prøvespill – og på en bensinstasjon i byen fikk Kjetil oppleve å måtte skrive sin første autograf, da noen gjenkjente ham i fra avisen.
I Swindon så ble gutta innlosjert på et internat som klubben hadde, og ble hentet hver dag og kjørt til County Ground. Laget trente på stadion på den tiden, og der fikk gutta mulighet til å trene med A-laget, som blant annet hadde en ung Colin Calderwood på laget.
Etter noen dagers trening, så fikk både Kjetil og Tore spille fra start da reservelaget skulle møte Swansea. Swindon tapte 1-3, men spesielt Kjetil fikk vist seg godt frem – og spilte hele kampen. Han hadde også en avslutning i stolpen.
Etter kampen endte Kjetil opp på fysio-benken til legendariske Kevin Morris. Det var en skikkelig aha-opplevelse å komme til England og oppleve den tøffe treningskulturen til Lou Macari, som var Swindons manager på den tiden – og gutta ble både støle og mørbanka.
Stjerner for ei uke: Tore benytter muligheten til å ta et bilde av Kjetil på County Ground.
Gutta fikk også en fridag i løpet av oppholdet i Swindon, og benyttet anledningen til å dra ned til The Dell i Southampton for å se hjemmelaget møte Manchester United i 1. divisjon. Der fikk han med egne øyne første gang se kjente fotballnavn som Bryan Robson, Gordon Strachan, Kevin Moran, Paul McGrath, Mark Hughes og Jesper Olsen. Hjemmelaget vant kampen 1-0, etter en scoring av tidligere Swindon-spiller Glenn Cockerill – men for Kjetil skulle denne opplevelsen føre til et livslangt kjærlighetsforhold til bortelaget Manchester United, som ble hans favorittklubb. Det at Swindon-manager Lou Macari også hadde bakgrunn fra United var muligens en medvirkende årsak til valget av favorittlag.
Kjetil fikk etter hvert også muligheten til å prøvespille for Start, og de var villige til å gi ham kontrakt. Da hadde Kjetil allerede begynt å jobbe, og tjente gode penger på å jobbe for CB bryggeri. Hvis han hadde takket ja til tilbudet fra Start, så hadde han tapt hundre tusen kroner – så motivasjonen var rett og slett ikke til stedet for å satse alt på fotballen.
Kjetil fortsatte å bøtte inn mål for en rekke lokale klubber opp gjennom årene. Han var innom klubber som Donn, Vigør, Våg, Sødal, Birkeland og Lillesand – og var toppscorer hver bidige sesongen helt frem til at han la opp i midten av 30-åra. Selv om han hadde et eksepsjonelt øye for mål, en enorm spenst og var en skikkelig god hodespiller – så ble fotballen bare en bi-geskjeft og en hobby for Kjetil. Det var slik han ville det skulle bli. I 1997 fikk han en siste mulighet til å lufte på et eventuelt proff-liv, da han ble hentet over til Skottland og Ayr United. Da var han blitt 30 år, men Ayr trengte en målscorer, og Kjetil hadde blitt anbefalt av Skottland-proffen Vetle Andersen og Starts Karsten Johannessen. I Ayr trivdes han ikke særlig godt, og treningene var alt for tøffe for hans smak. Etter å ha gjort en tur innom den skotske klubben Clydebank for å vise seg frem, så returnerte han til sitt kjære Sørlandet. Til jobben, til familien og til fotballen som hobby – og ikke levevei.
I dag bor fortsatt Kjetil i Høvåg, og når han ikke er på jobb som lastebilsjåfør for Asko, så bruker han gjerne tiden sin på å følge opp sønnen Andreas, som har arvet spisstalentet til faren. Han spiller fortiden i Vindbjart, og Kjetil har stor tro på at sønnen også en vakker dag får muligheten i utlandet.
Begge er fortsatt ihuga Manchester United-supportere, og var å se i en TV-dokumentar med Håvard Lilleheie for noen år siden, som tok med seg far og sønn til Old Trafford sammen med et TV-team. Der fikk Kjetil også muligheten til å si hei igjen til Lou Macari.
Når det gjelder Tore Lund, så mistet Kjetil kontaktet med ham ikke lenge etter at de var hjemme igjen i Norge, og Tore flyttet vekk fra Åmli. Etter å ha søkt litt rundt på internett, så har etablerte vi raskt at Tore nok var i fra Bergens-traktene, og spilte fotball for Arna både før og etter oppholdet i Åmli. I 1985 var han skoleelev i Haugesund, og spilte på juniorlaget Djerv 1919. Det å finne ham igjen i dag viste seg imidlertid ikke å være så lett, men hans Swindon-kompis Kjetil fra midten av 80-tallet ga seg ikke – og etter flere ukers søking, så kom endelig gjennombruddet.
Tore Lund var året eldre enn Kjetil, født i 1966 i Bergen. Etter ungdomsskolen så begynte han på Idrettsgymnaset i Sandeid, og kom med på juniorlaget til Djerv 1919. Tore flyttet østover til Åmli for å gå sisteåret på idrettsgymnaset der, og begynte da i klassen til Kjetil.
Tore kunne på telefon fortelle om mange gode minner i fra prøveoppholdet i Swindon, og han husket spesielt godt at de fikk god kontakt med en av spillerne på laget. De bodde på et hostel i byen, der også flere av lagets faste spillere bodde. Det var mye tull og moro utenom treningene, som igjen var beinharde med mye løping. Spesielt godt husket han at en av spillerne hadde kjørt på med tannkrem under nesa på en annen spiller mens han sov. Tore husket også godt at de på et tidspunkt trente innendørs i en idrettshall, og at det da var mange supportere til stede for å se på treningen.
Kjetil var en målscorer av rang i lavere divisjoner på Sørlandet gjennom en årrekke, og gjorde seg spesielt godt utmerket som en god hodespiller.
Kjetil Bjørge, Lee Doughty og Tore Lund på County Ground.
Utgaven av Evening Advertiser som gutta fra Norge figurerte på forsiden av, hadde han tatt med et eksemplar av hjem til Norge – men hadde ikke sett avisa på flere år. Trolig stuet bort et sted på loftet. Han husket imidlertid overskriften: «Pearhead for the top» - med bilde av de to nordmennene, i søken etter proffdrømmen i England.
Tore flyttet fra Åmli straks han ble ferdig med videregående, og tilbake til Bergen. Etter å ha vært i militæret tok han opp fotballen igjen i 4. divisjon med Arna, og spilte for klubben frem til han la opp allerede som 26-åring. Da hadde han vært plaget med skader og ønsket å gjøre andre ting i livet. I dag bor og jobber Tore på Sotra, der han driver et eget firma med netthandel. Tore er Liverpool-supporter i dag som han var i 1985, og husker godt at Lou Macari ga han litt tyn for favorittklubben på treningsfeltet. Tore følger fortsatt ivrig med på Liverpool i dag, og har også hatt et visst øye til Swindon etter oppholdet i klubben på midten av 80-tallet.
Det viste seg altså at Roy Mundheim langt fra var den første med norsk blod som hadde vært innom klubben, og det var både interessant og hyggelig å klare å grave frem igjen disse to tidligere prøvespillerne i Swindon-historien.
Takk til Kjetil, Tore og Lee for praten - god jul, og heia Swindon!
Lou Macari sitt harde treningsregime ble et tøft møte for de norske ungguttene. Her er en mørbanket Kjetil Bjørge på fysio-benken til den legendariske Swindon-fysioen Kevin Morris
Selv om Kjetil i dag er en ihuga Manchester United-patriot, så har han også fått et halvt øye til Swindon - og fant stolt frem igjen en vimpel han fikk da han var på prøvespill i klubben i 1986.
Trivelig gjensyn: Kjetil Bjørge fikk hilse på tidligere Swindon-manager og United-spiller Lou Macari på Old Trafford for noen år siden.