En ung Vladimir med Swindons manager John Gorman. I bakgrunnen drikker matrialforvalter Eddie Buckley engelsk te.
Den 8. oktober 1994 fikk jeg endelig se Swindon vinne en seriekamp, og det skjedde mot Wolverhampton hjemme på County Ground. Høstferie-uka i Swindon ble nok en gang en stor opplevelse for oss nordmenn på tur, og vi fikk både omvisning på stadion og var på besøk på treningsfasilitetene, der vi så laget trene og fikk snakke med spillerne og støtteapparat. Opplevelser som aldri fans av de store lagene ville fått, spesielt i dag når fotballturisme har blitt en egen sjanger - og mange stadioner har flere nordmenn på kamp enn det er på en OBOS-kamp.
Jeg startet Swindon Town Supporters Club of Norway i 1991/92-sesongen, og sammen med en kamerat begynte begynte vi å skrive medlemsbladet “Swindon Town Telegraph”. Vi måtte jo ha et ordentlig “avisnavn” selv om alt i bladet var på norsk. Et såkalt fanzine (fan magazine).
Swindon Town var alltid hjelpsomme med å sende oss kampprogrammer og annen informasjon, og før internettets inntog i de tusen hjem var dette alfa og omega for å kunne lage et slikt fanzine. I tillegg hadde vi fått kontakt med ei dame i fra Chippenham, som sendte oss VHS-kassetter med kamper og masse avisutklipp med kampfakta. Det oversatte vi og brukte i bladet vårt, sammen med bilder som også var hentet fra den lokale avisa Swindon Advertiser.
Vi sendte alltid et eksemplar over til Swindon, og de var interesserte i hva vi holdt på meg - selv om det ikke skjønte hva som stod (bortsett fra den ene gangen jeg hadde ei kritisk forside med en krass illustrasjon over bildet av den daværende klubbformannen i Swindon - noe som resulterte i et formelt brev hjem til Sivesindhøgda fra Swindon Town FC om hvor skuffet de var, og jeg måtte skrive et like formelt beklagelsesbrev tilbake til klubben! De tok oss i alle fall seriøst, med andre ord).
Supporterklubben var startet et par år før Jan Åge Fjørtoft kom til klubben, og da fikk vi naturligvis flere medlemmer. På det meste var det 52 betalende medlemmer, fra Vennesla i sør og til Rognan i nord, og fra Færøyene i vest og Sverige i øst.
Da Jan Åge Fjørtoft kom til klubben, så ble han utnevnt til æresmedlem, og fikk også utgaver av bladet vi lagde fire ganger i sesongen.
Jan Åge med "Swindon Town Telegraph”
Vi fikk også Fjørtoft til å posere med en av utgavene på Swindons treningsfelt. Igjen har jeg hatt problemer med å finne igjen bilder fra turen. Jeg har noen, men forsvinnende få fra kamp. Fra Swindon - Wolves kampen har jeg ikke funnet et eneste bilde, så det er også mulig at jeg her også la igjen det dyrbare kompaktkameraet (!) på B&B vi bodde på. Kanskje i frykt for å miste det slik jeg gjorde på forrige Englandstur.
Fjørtoft var en særdels hyggelig fyr, og viste stor interesse for hva vi drev med i supporterklubben. Han fulgte opp med å faktisk både ringe meg privat på vårt husnummer hjemme på Sivesindhøgda (mora mi ropte på meg da jeg drev ute; Fjørtoft er i telefonen!) og sendte oss postkort.
En kuriositet her var at vi fikk se Joey Beauchamp score mål for Swindon. Beauchamp var en unggutt som hadde vært i Oxford, Swindons argeste rivaler. Han hadde gått til West Ham United sommeren 1994, men orket ikke pendlingen til London - og ville ikke flytte fra Oxford. Det endte med at han ble solgt videre til Swindon under to måneder etter at han hadde signert for West Ham.
Joey Beauchamp
Swindon bladde opp ufattelige £800,000 for Beauchamp i august 1994, noe som fortsatt står som klubbrekord for høyest transfersum Swindon noen sinne har betalt for en fotballspiller. I avtalen var det også innbakt at forsvarsspiller Adrian Whitbread gikk motsatt vei til West Ham.
Beauchamp ble aldri akseptert av Swindon-fansen siden han hadde vært i Oxford, og var i tillegg kun en skygge av seg selv på County Ground. I 1995 gikk han tilbake til Oxford igjen for lusne £75,000. Kanskje tidenes økonomisk flopp for klubben, altså.
Vi hadde faktisk denne gangen kjøpt billetter på forhånd, og dette er første og hittil siste gangen jeg har sittet på “den andre langsiden”, det som på den tiden het Intel Stand, og som siden 2008 har het Don Rogers Stand.
Kampen ble spennende, og bortelaget hadde med seg en hel haug med supportere som fylte opp Stratton Bank på den ene kortsiden. Det var ganske stor kontrast fra stemningen som var mot Lecce noen dager tidligere.
Swindon Town - Wolverhampton Wanderers 3-2 (2-2) T: 14,036
Målscorere: S: Paul Bodin (15), Keith Scott (28), Joey Beauchamp (60), W: David Kelly (13, 41)
Swindons lag: Fraser Digby - Mark Robinson, Paul Bodin, Andy Thomson, Shaun Taylor - Neil Webb, Martin Ling, Luc Nijholt, Joey Beauchamp - Keith Scott (Andy Mutch, 67.), Jan Åge Fjørtoft
Wolves’ lag: Mike Stowell - Jamie Smith, Andy Thompson, Mark Venus, Paul Blades, Peter Shirtliff - Paul Birch, Darren Ferguson, Mark Walters - Steve Bull, David Kelly
Dommer: Peter Foakes
