Onsdag 5. oktober 1994 så fikk jeg æren av å oppleve den sære turneringen Anglo-Italian Cup med egne øyne.
Faktisk så ble den turneringen startet som følge av Swindons største bragd på en fotballbane noen sinne. I 1969 spilte de seg helt frem til finalen i ligacupen som tredjedivisjonslag - og motstander var selveste Arsenal, som selvfølgelig også da spilte i øverste divisjon.
Sjelden har det vært større favoritt i en cupfinale gjennom historien, men David har vist mang en gang at han kan slå Goliat - og så også i 1969. Swindon Town vant cupfinalen mot Arsenal 3-1, og kvalifiserte seg derfor til det som på den tiden tilsvarte cupvinnercupen.
UEFA fant imidlertid ut at tredjedivisjonslag ikke hadde lov (!) å delta i denne turneringen, så som et plaster på såret fikk Swindon møte AS Roma, som hadde vunnet den italienske cupen, til et dobbeltoppgjør hjemme og borte senere den sommeren.
Swindon Town etter ligacupseieren mot Arsenal i 1969 - som tvang frem det som senere ble Anglo Italian Cup.
Swindon tapte oppskriftsmessig 1-2 i Italia, men slo tilbake og vant hele 4-0 hjemme på County Ground. Dermed havnet nok en pokal i skapet kun få måneder etter den forrige. Den dag i dag er disse to trofeene det gjeveste klubben har utstilt i det ellers så slukne, og lite, premieskapet inne på County Ground.
Fra 1970 ble det et samarbeid mellom det italienske og det engelske fotballforbundet om å arrangere en årlig turnering med seks lag fra hvert land, spesielt inviterte. Senere ble turneringsformen endret flere ganger, og på 80-tallet ble det kun en turnering for amatørlag i begge land. Da fikk vi oppgjør som Bath City mot Lecco, og Sutton United mot Chieto.
I 1992 ble turneringen nok en gang videreutviklet til å bli en turnering for nivå 2-lag i begge land, men etter et par sesonger så uteble fansen, og det ble dyrt å reise over hele kontinentet for å spille midtukekamper. Derfor ble Anglo Italian Cup lagt ned i 1996 - og ingen har vel egentlig savnet den siden.
Jeg var altså så heldig å få med meg en kamp i denne cupen, og det skjedde denne sure oktoberkvelden i 1994 på County Ground. Motstander fra Italia var Lecce. Et lag jeg fra før hadde lagt merke til i klistremerkealbumet Il Calcio Grande fra 1990, og for så vidt likt litt på grunn av draktfargene.
Det var hustrig og kaldt på stadion, og sjeldent har det vært så få tilskuere som har løst billett til en kamp på County Ground - kun litt over 2000.
Det ble imidlertid severdig for oss gutta fra Norge, som fikk se tre Swindon-scoringer og ikke minst fikk jeg endelig oppleve at Swindon vant en fotballkamp live (om enn så lite betydningsfull den var).
Et par artige kuriositeter fra kampen kunne vi ta med oss. For Swindon fikk Austin Berkley sin første - og siste kamp, og for Lecce reduserte den Ghanesiske landslagsspilleren Kwame Ayew. Ja, stemmer. Fra den Ayew-slekta. Kwame var broren til Abedi Ayew, som spilte for Marseille - og som i sin tur igjen er faren til to spillere i dagens England: nemlig Jordan og Andre Ayew.
Fornøyde gjester fra Toten inne på County Ground for en omvisning.
Jeg mener å huske at jeg tok et par bilder denne kvelden, men siden dette var lenge før digitalkameraets tid - i alle fall i min verden - så er jeg ikke kar om å finne igjen noen papirbilder fra denne kvelden. Ei heller fikk vi vel papirbilletter her, for jeg tipper vi atter en gang kom inn på denne kampen på klubbens regning. Jeg fant imidlertid igjen et bilde fra omvisningen vi fikk på County Ground tidligere på dagen, så det er da noe.
En artig opplevelse var det åkkesom, og et kjekt gjensyn med County Ground.
Swindon Town - Lecce 3-1 (2-0) T: 2,375
Målscorere S: Andy Mutch (32, 88), Keith Scott (44), L: Kwame Ayew (78)
Swindons lag: Fraser Digby - Mark Robinson, Paul Bodin, Brian Kilcline, Shaun Taylor - Kevin Horlock, Luc Nijholt, Austin Berkley (Martin Ling, 62.), Joey Beauchamp - Andy Mutch, Keith Scott (Jan Åge Fjørtoft, 69.)
Lecces lag: Davide Torchia - Rosario Biondo, Andrea Fattizzo, Stefano Trinchera, Stefano Melchiori - Luigi Frisullo (Renato Olive, 69.), Orazio Russo (Giampaolo Ceramicola, 71.), Valerio Gazzani, Walter Monaco - Kwame Ayew, Giovanni Pittalis
Dommer: Stefano Braschi
