Den femte og siste kampen på denne første turen til England for min del var nok en Swindon-kamp. Den 3. januar 1994 satte vi oss igjen på toget fra Bristol til Swindon på morgenkvisten, der vi hadde avtalt å bli med supporterbussen opp til Coventry.
Etter et par timer på buss ankom vi Coventry og deres daværende hjemmebane Highfield Road. Nok en flott, gammel engelsk stadion som nå er jevnet med jorda, og hva sitter Coventry igjen med i dag? De reiv Highfield Road og bygde en sjelløs stadion i utkanten av byen, og det ble starten på en lang nedtur som den dag i dag også vedvarer.
Den nye stadionen har nå blitt hjemmebane for byens rugby-lag, mens Coventry City selv i år, 2019/20, må dra til Birmingham, der de spiller sine hjemmekamper på Birmingham City sin stadion St. Andrews. For noen år siden spilte Coventry en sesong på Northampton sin bane, og selv om det sportslig sett går bedre for Coventry i år enn på mange år - så ligger de fortsatt på tredje nivå, og mangler en hjemmebane i egen by. Tragisk, men slik har det blitt i England, dessverre. Hadde de aldri revet Highfield Road, så er jeg rimelig sikker på at byen fortsatt hadde hatt et lag som hadde spilt kamper i egen by - og ratt i alle fall et hakk høyere opp i ligasystemet enn i dag.
Nok om det.
Vel fremme på Highfield Road i januar 1994 benket vi oss ned blant de tilreisende Swindon-supporterne. Etter å ha vært plassert på en seksjon av County Ground der folk ikke var så høylytte, så fikk vi denne gangen smake på skikkelig supporterkultur - med alt det innebar. Her var det hopping og synging i 90 minutter til ende, og det var et kok jeg aldri hadde opplevd på en fotballstadion før. Highfield Road var intim og klassisk, og med en utsolgt borteseksjon så ble dette turens absolutte høydepunkt for min del.
Vår utsikt fra borteseksjonen på koselige Highfield Road.
Swindon hang ganske godt med spillemessig også, men hjemmelagets amerikaner Roy Wegerle (som tidligere hadde vært innom Swindon på utlån) ga hjemmelaget ledelsen kvarteret før full tid. Da ble det stille i borteseksjonen, men da Andy Mutch utlignet i kampens siste minutt - så eksploderte det fullstendig, og vi feiret scoringen og det ene poenget vi fikk med hjem som om vi skulle ha vunnet ligaen.
Etter kampslutt var det ut av stadion og inn på bussene, som ventet på parkeringsplassen. Det viste seg at bussen vi satt på hadde fått tekniske problemer, og vi måtte rekvirere en ny buss for å komme oss hjem til Swindon. Det innebar en såpass stor forsinkelse at vi ikke rakk det siste toget tilbake til Bristol.
Hvordan skulle vi komme oss på hotellet igjen? Ingen problem når man var Swindon-supporter, og holdt seg inne med fotballklubben.
Swindon Town ordnet egen bil og privatsjåfør til oss, og vi ble hentet utenfor County Ground og kjørt helt til døra på hotellet i Bristol på klubbens regning. Da snakker vi service.
Selv klarte jeg i forfjamselsen å glemme igjen kompakt-kameraet mitt i baksetet på bilen, og trodde at de få bildene jeg hadde tatt var borte for alltid.
Noen dager etter at jeg kom hjem til Toten, så lå det imidlertid ei pakke i postkassa - og i den lå jammen meg fotoapparatet!
Coventry City - Swindon Town 1-1 (0-0) T: 15,869
Målscorere: C: Roy Wegerle (74), S: Andy Mutch (90)
Coventrys lag: Steve Ogrizovic - Brian Borrows, Steve Morgan, Peter Atherton, Phil Babb - John Williams (Mick Quinn, 63.), Sean Flynn, Chris Marsden, Julian Darby - Peter Ndlovu, Roy Wegerle
Swindons lag: Nicky Hammond - Terry Fenwick, Paul Bodin, Shaun Taylor, Adrian Whitbread - Kevin Horlock, John Moncur, Martin Ling, Nicky Summerbee - Craig Maskell (Keith Scott, 73.), Andy Mutch
Dommer: Brian Hill
