Etter tre kamper på rappen, så ble det noen dagers kamppause helt inn i det nye året.
Skjønt helt pause fra fotball ble det ikke, for Bernt og jeg tok turen tilbake til Swindon, der vi var invitert med på treningsfeltet for å se på treningen, og møte spillerne.
Vi møtte opp utenfor County Ground, og fikk sitte på med minibussen som juniorspillerne brukte, og var med disse, deriblant stortalentet Ben Worrall, og bar inn utstyr som Swindon-spillerne trengte. Fotballer, saftflasker og diverse.
En starstruck 16-åring fra Toten og det store idolet Shaun Taylor.
På treningsfeltet ble det både tid til litt småprat med spillerne, på stotrete og beskjed Toten-engelsk, samt at det jo ble litt fotografering. Det skulle vært digitale fotoapparater på den tiden, for i etterkant ser jeg at jeg ikke akkurat sløste med fotorullen. Noen ble det i alle fall, og det er artige minner å ha med seg.
Ekstra stas var det å få hilse på og møte selveste Oooooh Shaun Taylor - som etter at Duncan Shearer forlot klubben i januar 1992 seilet opp som den store favoritten blant spillerne.
Det ble også knipset bilder sammen med spillere som Andy Mutch, Craig Maskell, Adrian Viveash og trener John Gorman inne på pauserommet (eller rettere sagt te-rommet) på treningsfeltet utenfor landsbyen Wanborough - noen få kilometer utenfor bygrensa til Swindon.
Første nyttårsdag var det duket for ny serierunde, og nok en gang skulle Swindon spille hjemmekamp mot et antatt mye bedre lag. Skulle Jan Åge få sjansen til å vise seg frem? Etter snart et halvt år uten scoringer hadde mange gitt opp håpet, og han var i samtaler med Lillestrøm om en mulig utlånsavtale tilbake til Norge. Heldigvis for både han og Swindon løsnet det like etter at vi hadde dratt hjem igjen til Norge.
Så var det matchen, da.
Endelig var både tog og mennesker i rute, og vi skulle oppleve den første hele fotballkampen med Swindon hjemme på County Ground.
Klubbsekretær Jon Pollard
Det å være supporter av et lag som Swindon og komme fra Norge, betød god service i alle ledd. Det hjalp å kjenne godt til folka i kulissene, og vi hadde lenge før turen avtalt med sekretær Jon Pollard både omvisning og ikke minst at vi skulle få komme utpå banen før kampstart for å dele ut «Årets spiller»-prisen for 92/93-sesongen til Paul Bodin.
Bodin, som for anledningen var henvist til innbytterbenken, ble overrakt et porselensfat, som var malt av en slektning av meg. Motivet? Så klart var det et norsk troll i Swindon-drakt, og med tittelen «Swindon Town Supporter Club of Norway’s Player of the Year 92/93 - Paul Bodin». Venstrebacken hadde hatt en knallgod sesong, på linje med resten - og kronet den med å sette straffesparket på Wembley tilbake i mai som betød 4-3 seier mot Leicester City i play off finalen - og opprykk til Premier League!
Et stort øyeblikk for den norske kontigenten - å få dele ut “Årets spiller”-pris fra den lille supporterklubben vår ute på gressmatta foran et fullsatt County Ground. Journalistene derimot var mer opptatt av å få et bilde av Glenn Hoddle!
Så var vi altså der. Foran 16,000 applauderende fans.
Det var en helt spesiell opplevelse og atmosfære, mye på grunn av at dette var første gang Glenn Hoddle var tilbake på County Ground etter opprykket. Han forlot Swindon etter finalen på Wembley for å ta over Chelsea, og assistenten John Gorman fikk jobben med å lede Swindon i sin første (og trolig siste) Premier League-sesong.
Jeg husker ikke veldig mye av selve kampen, men nordmennene på tribunen hadde i alle fall blitt lagt merke til, og det vanket supportersanger og high fives på så vel doer som puber etter kampen.
Nok en gang var vi plassert på gratisplasser sammen med juniorene og de som ikke spilte kampen. Derfor ble det heller ingen billett å spare på fra denne kampen for min del.
Jan Åge ble sittende på benken store deler av kampen, men for Chelsea spilte Erland Johnsen hele kampen. Bortelaget stilte med mange kjenninger på banen for en som vokste opp med tippekamper og Panini-album, og det var jo litt artig å få se Mark Stein live - mannen som hadde herjet i tippekampen Luton - Oxford noen år i forveien.
Dennis Wise satte inn det siste målet for Chelsea, noe som er litt artig å tenke på - siden han noen år senere selv var innom Swindon som manager for en kort periode.
Etter kampen ble det en tur innom puben “The Glue Pot”, der vi traff på et knippe trivelige fans - før vi kastet oss på det siste toget tilbake til Bristol for natta, akkompagnert av lystige Swindon-fans som sang sanger om nordmennene som var gærne nok til å dra over til England for å se et så dårlig lag som Swindon!
Nederst har tre av karene vi møtte gjenskapt bildet fra 1994 i 2019.
Swindon Town - Chelsea 1-3 (0-2) T: 16,261
Målscorere: S: Andy Mutch (90), C: Neil Shipperley (19), Mark Stein (44), Dennis Wise (89)
Swindons lag: Nicky Hammond - Terry Fenwick, Shaun Taylor, Adrian Whitbread - Kevin Horlock, John Moncur, Martin Ling (Jan Åge Fjørtoft, 84.), Nicky Summerbee - Keith Scott, Craig Maskell (Paul Bodin, 74.), Andy Mutch
Chelseas lag: Dimitri Kharin - Steve Clarke, Andy Dow, Erland Johnsen, Frank Sinclair - Dennis Wise, Gavin Peacock (Nigel Spackman, 86.), Craig Burley, Eddie Newton - Neil Shipperley (John Spencer, 89.), Mark Stein
Dommer: Keith Hackett
