Påsken 2023 tok jeg med døtrene mine, og satte kursen til Göteborg for en lite påskeferie.
Søndag 2. april hadde jeg kjøpt billetter til serieåpningen i Allsvenskan mellom IFK Göteborg og IFK Värnamo. To av 164 svenske lag under “Idrottsföreningen Kameraterna”-organisasjonen, som ble etablert i Sverige allerede i 1895.
Vi tok trikken bort til Gamla Ullevi drøye tre timer før kampstart, men allerede da hadde en god del folk begynt å samle seg i området. Det er far som er den fotballinteresserte i familien, men jeg tror ungene også var litt spente og syntes det var helt greit med fotball så lenge det var live - og det var mye liv og røre, og ting å se på.
Før vi fant et sted å lunsje, så smatt vi innom supporterbutikken mens det fortsatt var relativt levlig der. Vi merket allerede at det var kaldt i lufta tross sola, og dermed ble det skjerf på 8-åringen - som hadde vært så lur og tatt med lue allerede. 13-åringen og 46-åringen endte opp med hver sin IFK Göteborg-lue. Det skulle i alle fall ikke fryses på øra senere!
Vegg i vegg med supporterbutikken til Blåvitt lå den svenske hurtigmat-kjeden (!) Jureskogs. Dette så jo akkurat ut som McDonalds eller Burger King - men i følge reklamen skulle det både være kortreist, bærekraftig og ursvenskt. Og for en gedigen opptur. Fast food burger style blir aldri det samme igjen.
Alle tre syntes unisont at dette var det beste de hadde smakt på et slikt etablissement ever. Far syntes til og med burgeren toppet opplevelser han har hatt på langt mer “eksklusive” burgersteder som Bastard og Illegal. Burgerne var medium, og knapt så - slik at man så det rødlige i kjøttet - og tilbehøret var utmerket. Terningkast 6. I shit you not.
For å slå ihjel litt ekstra tid fikk også far dispensasjon til å kjøpe seg en øl - i anledning dagen. De hadde Brooklyn Lager på fat, men den opplevelsen ble en gigantisk nedtur. Døven og lite god, så godt og vel halvparten ble værende igjen i glasset da vi reiste oss og gikk.
Utenfor hadde enda flere folk begynt å samle seg - godt og vel 2 timer før kampstart. Her var det masse aktiviteter for barn, og Evelin var ikke sen om å være nummer to i rekken av barn som fikk seg IFK-ansiktsmaling før kamp. Og jammen kom ikke plutselig klubbens maskot Leo plutselig vandrende - og da ble det også et bilde med ham.
Fattern på sin side ble huket tak i av hovedsponsorene Serneke - et svensk entreprenørselskap - for å skrive en hilsen på ei tavle som var satt opp utenfor stadion. Det endte opp med en samtale om norske forhold i IFK Göteborg, og en remse om at vi var fra Lillehammer - byen der nåværende, men skadeforfulgte, IFK-gutt Anders Trondsen, tråkket sine første skritt på og utenfor fotballbanen. I Lillehammer er fotball så godt som ingenting, så ikke ha noen forhåpninger”, var fars beskjed - og valgte heller å snakke litt om 80-tallet, og skrev “Per Edmund Mordt ruler!” på tavle - til ungenes rødmende flauhet.
“Hey, det ser ut som om ei ferge som skal dra”, sa plutselig Evelin. Og sannelig. Hun har nå et våkent øye. Plutselig slo det meg at hun hadde rett. Gamla Ullevi fra siden så ut som ei ferge, og vi satt på kaia og ventet på at den skulle legge fra kai. “Snart vinker de!”.
Så vinket også vi et kort farvel med Gamla Ullevi - for det var fortsatt såpass lenge til kampstart at vi heller kunne rusle en tur opp mot byen, og kjøpe oss en is. Ok, så var det kaldt - men det var da solskinn om ikke annet. Og snart skulle også Poseidon skinne. Den offisielle supportersangen til IFK Göteborg, som synges før hver eneste hjemmekamp, er nemlig Joel Alme sin hymne “Snart skiner Poseidon”. En fantastisk flott supportersang som går “Bilde ta’n Ivers” en høy gang i både tekst og melodi. Jeg gledet meg, og hadde allerede prøvd å vise YouTube-klipp til ungene, og proklamert at “det vakreste koret i verden er lyden av fotballsupportere som synger”. Vi var enige om å være uenige der. Men, seriøst. Jeg velger meg fotballsupporterkor foran Berlevåg mannskor 7 dager i uka. 52 uker i året.
Vi endte til slutt opp på Pressbyrån litt oppi gata, og kjøpte oss hver vår is. Fattern kunne ikke dy seg, men måtte så klart kjøpe en Sitting Bull. Ja, du hørte rett. Det får være grenser for hvor langt krenkehysterien har gått, hvis da amerikanske urfolk skal la seg provosere av en nordisk is. Svenskene har skjønt det. Nordmenn henger etter - som vanlig. Ta mig fan!
Ismette og gode tilbake utenfor Gamla Ullevi, så fant vi ut at vi liksågodt kunne spasere inn - selv om det fortsatt var en snau time til kampstart. Vi fant inngang 10, og seksjon P3 - kjøpte med oss litt digg, og klatret opp de bratte trappene til nest øverste rad. Der dumpet vi oss ned, og ventet på at stadion skulle fylle seg med godt over 16,000 tilskuere.
Utsikten var fenomenal til å være på kortsiden, og det var duket til en skikkelig herlig opplevelse både for liten og stor - for interessert og uinteressert. Men vi hadde så klart havnet på skyggesiden. Bokstavlig talt. Og det var kaldt. Bitende kaldt.
Fem på halv seks entret Joel Alme gressmatta med kassegitaren, og dro i gang “Snart skiner Poseidon” - mens 16,000 fans - vel minus en liten kontigent fra Värnamo - sang i for full hals. Gåsehud-faktor til tusen!
Det var straks da klart for avspark, og hjemmelaget åpnet forrykende - og den første halvtimen var det stort sett spill mot ett mål. Men dessverre var kvaliteten foran mål alt for dårlig. Etterhvert som det nærmet seg pause, så mistenkte jeg at dette nok kom til å ende 0-0. IFK GBG så ut som de hadde trengt resten av kvelden - om ikke resten av påska - for å score mål.
Det hjalp heller ikke at dommeren åpenbart ikke hadde tenkt å gi hjemmelaget noen fordel, og ertet på seg hjemmefansen med et par heller tvilsomme avgjørelser - der alle i blått og hvitt mente det skulle ha blitt minst ett straffespark. Nå stemte klubbene i Allsvenskan i mot av VAR skulle innføres i 2023 før årets sesong - til en god del frustrasjon i broderlandet. For hvorfor stå utenfor når alle stort sett skal med? Det var som en lustig kurre sa. “Det blir som at tilbakespill til keeper skal være lov å ta opp med hendene i ett land, men ikke i resten”.
Til tross for at hjemmelaget etterhvert spilte mer og mer bedrøvelig fotball, så holdt hjemmefansen koken. Selv etter trusler om politforfølgelse og utestengelse, så dristet noen blant Ultras å fyre opp noen bengalske bluss i løpet av kampen.
Og politiet stod visst ikke så høyt i kurs fra før heller - noe denne banneren, som kom til syne i andre omgang, kunne bekrefte. Uten at jeg, eller noen av de andre rundt meg på den andre kortsiden (på den litt mer stille og rolige familietribunen) kunne gjøre rede for hva de siktet til.
Nå var et absolutt ingenting som varmet. Kampuret nærmet seg 90 minutter, og ingen av lagene var i nærheten av noe som lignet på en scoring. Ungene hadde sitt svare strev med å holde varmen i kulda, og det til tross for at de begge er glovarme av seg. Fattern hadde nok en gang problemer med å kjenne sine egne fingre. Jeg har blitt en skikkelig frossenpinne de siste årene, men fingrene mine har fått alvorlige utfordringer når jeg fryser - og det selv når det er på den røde siden av null!
90 minutter passerte, og folk rundt oss begynte å forberede seg på å gå. 5 minutter tillegg virket i alle fall som 3 minutter før lenge. Og da. To minutter på overtid. Så skjedde det.
Bortelaget IFK Värnamo slo inn i feltet etter et visst trykk på slutten - og av alle; hjemmelagets største stjerne - på papiret - og SPISS ; den tidligere landslagsspilleren Marcus Berg - raget høyest, og headet ballen i eget mål.
Så godt som samtlige rundt oss reiste seg spontant opp, og ruslet mot utgangene - og da dommeren et par minutter senere blåste av kampen - så var det til høylytt buing fra hjemmelagets fans.
IFK Göteborg var før sesongen spådd som et lag som trolig i beste fall kom til å ende midt på tabellen. Det har vært mye misnøye og rot i klubben de siste årene, og lagets trener måtte ta hatten å gå rett før seriestart. De to vikarene, som nå leder klubben, vet ikke hvor lenge de har jobben. Og spillerne virker totalt blottet for selvtillit.
Bedre ble det nok ikke av å få 0-1 i trynet to minutter på overtid i hjemmedebuten.
Bortelaget feiret som besatte foran den vesle kontigenten av IFK Värnamo-fans - mens vi forlot Gamla Ullevi forfrosne og sultne. Sola var i ferd med å gå ned, og igjen omkranse Poseidon-statuen på Götaplassen i et mørke. Et mørke som nok kommer til å ligge over fotballklubben IFK Göteborg i store deler av 2023-sesongen, om dagens match skulle være et tegn.
Vi for vår del hadde fått vår opplevelse for dagen, og var nå mer opptatt av å få igjen vår egen kroppstemperatur. Vi så 60-bussen nærme seg, og satte opp en liten spurt for å komme oss bort til busstoppen Ullevi Nord før den. Vi fikk opp pulsen litt, og vi klarte det - og fikk klemt oss inn sammen med en haug med andre, litt mer skuffede, hjemmesupportere - og kom oss tilbake til Hotell Ørgryte, der vi hadde vår base på turen.
IFK Götborg - IFK Värnamo 0-1 T: 16,180
0-1 Selvmål (Marcus Berg, 90+1)