Den mest verdifulle fotballkampen i verden er play-off finalen på nivå 2 i England, der det konkurreres om en plass i Premier League, og en bit av den gigantiske, økonomiske kaka som er der.
Når det er sagt, så er det en minst like verdifull kamp som spilles på Wembley i dag. Kanskje ikke hvis man regner i pund og pence, men hvis man regner i status.
I dag spilles nemlig play-off finalen på nivå 5 – det som regnes som den øverste divisjonen av den såkalte ikke-ligaen. Non-League. Da jeg vokste ble nivå 5 og nedover omtalt som amatørligaen, men faktum er at de fleste klubbene i dag også er fulltids profesjonelle også på dette nivået.
Lagene som senere i dag løper ut på den ærverdige Wembley-matta, er to klubber som aldri før har spilt i ligasystemet i England – og samme hvem som går av med seieren, så vil det altså bli en historisk dag.
Lagene som skal konkurrere om den gjeve ligabilletten, er Bromley og Solihull Moors. Begge klubbene holder til i drabantbyer i utkanten av Englands to største byer.
Bromley ligger i Sør-London, med Crystal Palace som nærmeste fotballnabo av størrelse. Klubben har eksistert helt siden 1892, og har klengenavnet Ravnene. De har i alle år befunnet seg langt nede i divisjonssystemet, og spilte så sent som i 2005 på nivå åtte. På 60- og 70-tallet ble klubben sågar omtalt som The Worst Football Team in Britain, og i 2018 kom spillefilmen The Bromley Boys på kinoer i England – en film basert på memoarene til en av klubbens mest lojale supportere gjennom to begredelige tiår.
Siden 2015 har Bromley imidlertid holdt til på nivå 5, og to år tidligere har de nådd play-off – men aldri kommet seg helt frem til finalen.
I år var det imidlertid Bromleys tur. Lagets manager Andy Woodman startet selv i sin tid karrieren sin som keeper for nabo og storebror Crystal Palace, og har siden 2021 utrettet mye av forholdsvis lite i denne lille bydelsklubben.
En stor del av æren må tilskrives den 32-år gamle spissen Michael Cheek, som har notert seg for 21 mål på 44 kamper. Cheek har en sesongs erfaring fra ligaspill med Dagenham & Redbridge, men ut over det kun spilt for klubber som selv den over middels fotballinteresse nok ville dratt på skuldrene av.
Bakerst har 30-år gamle Grant Smith stått som en vegg gjennom hele sesongen. Den tidligere Brighton-junioren ble hentet til klubben fra Yeovil i fjor sommer – et lag som i fjor rykket ned fra nivå 5 – og Bromley-fansen var da ytterst skeptisk til om den nye sisteskansen skulle bli en trygghet. Han viste seg å være tryggheten selv.
Ut over disse to, så har en av årets nøkkelspillere vært unggutten Ben Krauhaus. Den 20-år gamle vingen har gått gradene i klubben, og blomstret så til de grader i vinter at Premier League-klubben Brentford bladde opp for hans signatur i januarvinduet. Heldigvis for Bromley, så gikk han umiddelbart tilbake på utlån ut sesongen, og kan i dag si farvel til både fans og lagkamerater med å sende Sør-London klubben opp i ligasystemet for første gang.
I tillegg har laget også noen gamle slitere som til sammen har klokket et hundretalls ligakamper i England: 36-år gamle Myles Weston, som blant annet spilte over 100 kamper for Brentford i perioden 2009-2012, og lagkaptein Byron Webster (37) – som i en årrekke var en stopperbauta for Millwall, og som faktisk også har to år som utenlandsproff bak seg; i Tsjekkia.
Det mest kjente navnet som har akselerert Bromley-drakta, for fotballverdenen for øvrig, er imidlertid en spiller som dessverre aldri ble så god som gode opphav. Hvis jeg sier Bergkamp, så skjønner du hvor jeg vil. Sønnen Mitchel har kun fått 14 minutter med spilletid, men allikevel solgt flere trøyer enn mange av sine lagkamerater.
I ettermiddag sitter nok han dessverre bare på tribunen, når resten av lagkameratene løper ut på Wembley-matta for sine viktigste 90 minutter i karrieren – og i Bromley FC sin historie.
Motstanderne på den andre siden er altså Solihull Moors fra byen Solihull, som mer eller mindre har smeltet sammen med Englands nest største by Birmingham. Byen har fostret flere kjente fotballpersonligheter, som Jack Grealish, Will Grigg og Graham Potter for å nevne noen.
Der Bromley har en lang og begredelig historie, så er denne klubben ganske så fersk. Den ble nemlig stiftet så sent som i 2007, men da som følge av en klassisk sammenslåing – mellom klubbene Moor Green og Solihull Borough.
Klubben avanserte raskt oppover i divisjonssystemet, og har vært etablert på nivå 5 siden i 2016. I 2019 spilte de for første gang play-off sluttspill, men ble slått ut i semifinalen. I mai 2022 kom de seg imidlertid hele veien til play-off finalen, der de øynet håp om seriespill etter å ha ledet mot Grimsby til kun 20 minutter stod igjen på klokka. Da utlignet Grimsby, og pirket inn ytterligere ett mål i ekstraomgangene, og sikret seg opprykk.
I år håper de altså på å revansjere tapet fra to år tilbake. Flere av dagens spillere var også med den gangen, som midtbanekrigerne Jamey Osborne (31), som i 2022 måtte se seg slått av sine gamle lagkamerater fra Grimsby, Joe Sbarra (25) og Callum Maycock (26).
Bakover på banen forsterket laget seg betraktelig denne sesongen, da de i fjor sommer sikret seg veteranen Richard Stearman (36) – med over 200 A-kamper for Wolves.
Fremover på banen så sikret de seg tidligere i vinter den notoriske ikke-liga spissen Tahvon Campbell, som på 16 kamper har tegnet seg for 7 scoringer – og som håper å få tillit igjen også i ettermiddag. Han skulle da erstatte Josh Kelly, som gikk til AFC Wimbledon i januar, etter å ha scoret 12 mål halvveis i sesongen – og som faktisk fortsatt står registrert som toppscorer for klubben denne sesongen.
Innbyrdes oppgjør inneværende sesong har endt med 4 poeng til Bromley. Senest tidlig i april slo de Solihull med 3-0 i serien, og håper nok å dra med seg et mentalt overtak inn dagens kamp.
Når det er sagt, så slo samtidig Solihull ut nettopp Bromley fra semifinalen i FA Trophy-cupen (FA-cupen for ikke-liga lag), og ble belønnet med en ekstra sjanse på Wembley. Uavhengig av ettermiddagens resultat, så løper derfor Solihull-spillerne ut igjen på Wembley-matta også neste lørdag – der de møter Gateshead i denne fattigmannscupfinalen.
For min del er slike kamper som i kveld noe av det artigste jeg kan se, og jeg prioriterer det fremfor å se Premier League any day.
I anledning kampen, så må vi også ta en liten titt på hva de to klubbene – og stedene – har å by på sånn rent musikalsk. Bromley er et sted der mang en kjent artist opp gjennom årene har hatt sin adresse. Billy Idol og David Bowie, for å nevne de mest kjente.
Solihull har derimot også hatt sin solide skjerv av kjente musikere. Det var her at Black Sabbath i sin tid så dagens lys, og et par av medlemmene har fortsatt adresse i byen. I tillegg har blant andre bassisten i Duran Duran, bassisten i The Editors og gitaristen i Slade vokst opp i byen.
Dagens låt kommer imidlertid fra et musikalsk geni som vokste opp like utenfor bygrensa, i landsbyen Tanworth-in-Arden, som på den tiden han vokste opp var en del av kommunen (borough) Solihull. Nick Drake ble bare 26 år, og har hvilt ut under korkeika på den idylliske kirkegården i landsbyen i snart 50 år. Han døde alt for ung i 1974.
På begynnelsen av dette årtusenet, så tok jeg lokaltoget fra Birmingham og ut til landsbyen nettopp for å besøke graven – siden Nick Drake sin musikk, sitt liv og virke, var både en stor fascinasjon og inspirasjon for meg i mine formative år og låtskriver-periode.
Hans vakre «Things Behind the Sun» fra det som skulle bli hans siste utgivelse «Pink Moon» (1972) blir dagens innmarsjmusikk for min del – og om jeg må velge side, så setter jeg en liten ekstra knapp på Solihull Moors i dag.
Kanskje ikke så mye på grunn av Nick Drake, men for å ha et lite halmstrå; fordi den tidligere Swindon-spilleren Tyrese Shade for tiden spiller der – i klubben som han også startet sin karriere i.
God kamp!