Ny dag i Rjukan uten noen andre planer enn en tur opp til Røyslandsbergo badeplass overfor Atrå.
Etter frokost og barne-TV pakket vi niste, håndkle og badetøy, og satte oss i to biler - en guttebil og en jentebil - og satte kursen mot Atrå.
Røyslandsbergo minner litt om badeplassen i Etne nord for Dokka, med svaberg og istidgravde formasjoner, som dannet naturlige sklier og putter som ungene kunne kose seg i.
Utfordringen var at steinene og grunnen kunne være sleipe, så det ble et par knall og fall, og noen tårer, på kjøpet. Fattern tenkte skoløst var tingen, men klarte å skli med skjorte, hatt og mobiltelefon i shortsen uti en putt. Heldigvis var det ingen med rask reaksjon og mobiltelefon i reisefølget, så seansen forble udokumentert - og jammen overlevde ikke Huaweien en liten dupp i det kjølige vannet også.
Etter å ha badet og sklidd ble det påfyll i form av blingser, gulrøtter og druer på svabergene. En fotobomber med blå madrass slo følge med oss på familiebildet, ganske så uvitende om at han en vakker dag mest trolig aldri ville kommet over seg selv på en så lite lest ferieblogg på det oh store internettet.
Etter hvert som ungene ble forsynte med vassen gulost på butikkskjært kjøpebrød, vitser, historier, sang og enderim proklamert foran forsamlingen, og ytterligere vassing, skliing og baksing med naturens elementer, så stappet vi oss inn i bilene igjen, og satte kursen i retur Skyggenes dal.
Der gikk dagen videre som dagene i sommerferien i nr. 29 pleier - med fjernsyn, trampolinehopp, oppvask, perling, kaffe, oppvask, spontan dans, kjærlighetserklæringer foran flaue barn, oppvask, historier fra virkeligheten, historier fra fantasien, is før middag, oppvask, spredte forsøk på å komme med i dagens blogginnlegg og middag for seks med pasta og kjøttsaus, akkompagnert av gårsdagens kålstuing (!) og osthøvelskjærte gulrøtter - alt mens sjuende far i huset, Herr Plong, holdt seg i isolasjon i andre etasjen, der han til slutt, i et rop om oppmerksomhet eller hjelp, fant det for godt å kaste opp i andre etasjen, i følge Iris som hadde hørt opptrinnet.
Vinden og skyene kom etter hvert på et gjensyn, så det var en kjølig fornøyelse for en litt trøtt, men visstnok også litt søt, slik som katter, babyer og gamle damer kan være, amatørblogger, uten den store kreative ånden over seg, og med alt for mange leddsetninger og kommaer, som satt i bakhagen og prøvde å finne opp hverdagsreferater på nytt, kun avbrutt av en og annen forførende tiger.
Kineserne fant opp hjulet for en herrens mange år siden, og for 52 år siden i dag satte mennesket for første gang sitt bein på månen. Det er vanskelig å hoppe etter Wirkola, og i alle fall Neil Armstrong, men i anledning dagen, og kronprins Haakon Magnus' fødselsdag, så var flagget såklart med, stappet ned i en blomstervase med gamle markblomster.
Ungene avsluttet kvelden i full mundur på trampolina, med morokula med på lasset. 11-åringen var ikke like ivrig, men syntes samtidig også det var moro å være med resten - men trengte noen pauser i støyen underveis. Fullt forståelig.
Mens Herr bladde i Finn-annonser, svingte Fru støvsugeren på jakt etter kattesand, perler og pastaskruer.
Kveldsmaten ble servert på asjetter til lyden av Kalle og Molo, mens planen ble lagt av to småtrøtte voksne: tidlig kveld på hele hurven.
Det har blitt noen sene kvelder i ferien, og det er jo greit - men snart kommer hverdagene igjen. Skjønt Iris og Evelin skal videre på fjorten dagers ferie med mora si på mandag morgen, så de har nok ikke så behov for å snu døgnet.
Rett før halv ni begynte ungene eksemplarisk å skifte til pysjamas uten mas, og pusse melke- og voksentenner.
Før natta ventet nok en historie fra historiemaker og formidler i verdensklasse, Fru D, til ti spente ører på konsentrerte stilker.
… og oppkastet til Herr Plong fant vi aldri…