I dag stod jeg og jentene opp klokka åtte, og tok med oss frokost og morgenkaffe ut i sola i bakhagen, mens Lena fikk sove lenge inne i ro og mak.
Siste sommerferiedag for i år for min del, og siste hele dag i Rjukan. I morgen tidlig drar vi hjem igjen til Lillehammer, og tar med oss Lena oppover ei uke - så Lena måtte, etter at hun stod opp, ordne noe forefallende her, mens jeg tok med jentene og dro på byen.
Der fikk vi endelig avlagt bruktbutikken et besøk. Vi hadde med en pose med klær for Lena, som vi leverte i disken - og ble der gjenkjent av en av damene i butikken. “Jeg har lest om ferien deres på Facebook”. Ikke verst å bli gjenkjent i Rjukan midt på en travel feriedag.
Ungene ville nok en gang innom Minas kreative hjørne, mens far slappet av ute - dessverre (!) uten både medbrakt og strikketøy.
Etter en tur innom Rjukans største kjøpesenter, som bestod av hele to butikker: Cubus og Nille (ja, ok, også Polet og Elkjøp i filialen over gata) - så havnet vi på lunsj på det lokale bakeriet. Ostebricks og horn til ungene - og jordbærterte til far.
Vi tok også med oss et jordbærtertestykke hjem til mor, som puslet hjemme.
Det var nok en strålende sommerdag uten en sky på himmelen, så vi koste oss videre i bakhagen før vi så smått begynte å pakke litt.
Klokka fire hadde vi en familieavtale på Mæl, der Lenas jevnaldrende niese, med mann og bonussønn, skulle ankomme med sin førstefødte, via vannveien fra Tinnoset.
Jentene hadde kjøpt med en liten gave til lille Isaac, og lagd kort - dog med stavelsen Isak. Vi hadde ikke fått med oss at det var Newton og ikke Sellanraa som var inspirasjonskilden for navnet.
Vi møttes på kroa på campingen vis a vis Casa søster Dokka, May-Lizz. Mor D var også med, og etter hvert kom det også en bror.
Etter en liten matbit på kroa trakk vi bort til søster Dokka, der jentene og halvstorebror til Isaac fikk bade i tidenes mest geniale vannspreder: en rakett, som ble skutt opp i været, og sprutet vann utover. Så gøy var det at til og med søster D kastet seg med i leken.
Jentene lekte i klærne sine, så de var både kliss bløte og kalde, selv i solsteiken. Søster D visste råd, og de fikk lov til å velge seg hvert sitt arveantrekk som de fikk beholde. Her var det godhet, snillhet og gjestfrihet etter alle kunstens regler, og vi følte oss som en del av familien allerede. Iris fikk en kjole etter Lena & søsknenes avdøde storesøster Aud. Et fantastisk minne, og en nydelig gave. Evelin fikk plukke et antrekk, og var gjennom et par-tre kjoler, før hun landet på et skjørt og en topp.
Etter noen timer i lag med den utvidede familien, så returnerte vi etter hvert hjemover for å ta i mot gutta, som skulle ha ei siste natt med jentene før avreise i morgen tidlig.
Fattern pakket ferdig bilen med det som kunne pakkes i kveld, og ungene ble servert pølse i brød til sen, enkel middag. Etter litt barne-TV og leking, så ble sovesofaen i stua igjen preppet for det yngste trekløveret. Først ved 22-tida var hele gjengen i seng, litt etter skjema. Derfor ble det kun et kort eventyr, siden gjengen i morgen, på en lørdag i sommerferien, faktisk må ha vekkeklokka på åtte - for at vi skal få levert gutta i Villa Gryta, og kommet oss på veien nordover senest klokka halv ti.
Så dermed Roger Out fra nr. 29!