Stephan Jenkins ble født i California i september 1967, og foruten et par år i Wisconsin tråkket han alle sine barneår i Bay Area, altså San Francisco og omegn.
Etter å ha prøvd seg som trommis i noen mindre vellykkede band på slutten av 80-tallet, så konsentrerte han seg mer om låtskriving på begynnelsen av 90-tallet.
Ved ett tilfelle inviterte han over ei dame som jobba som servitrise ikke langt unna der Jenkins bodde, også skrev egne låter, og de spilte ei låt for hverandre. Senere skulle det vise seg at de begge, på en sengekant i San Francisco, hadde vist hverandre låter som skulle ende opp med å bli store hits og selge over 17 millioner plater.
Jenkins spilte sin «Semi Charmed Life», mens dama var Linda Perry (4 Non Blondes) og låta var «What’s Going on».
Stephan Jenkins satt på mange gode låter, men intet band. Han traff imidlertid på Kevin Cadogan, og i 1993 trommet de sammen bandet som fikk navnet «Third Eye Blind». De spilte stort sett lokalt rundt om i San Francisco-traktene, og varmt blant annet opp for ett annet lokalt band - Counting Crows.
Etterhvert fikk plateselskapene øynene opp for bandet, og de ble invitert til New York for å spille noen låter for plateselskapet Arista. Det ble det ikke noe napp, for Aristas utsendte likte ikke vokalen til Stephan - men i gangen møtte de på Jeff Buckley, som sa han hadde hørt dem og likte låtene - og det ga bandet ekstra selvtillit.
Tilbake i California, så spilte bandet på et arrangement for usignerte band på legendariske Viper Room på Sunset Boulevard (LA). Der ble det for alvor napp, og hele tre plateselskaper gikk inn i en budrunde for å sikre seg kontrakt med Third Eye Blind. Enden på visa ble at Elektra signerte bandet, for en pris som var den høyeste et plateselskap noen gang hadde betalt til et usignert band.
Deretter bar det rett i studio for å spille inn mange av Jenkins låter, og den 8. april 1997, for 23 år siden i dag, ble deres selvtitulerte debutalbum gitt ut.
Albumet ble en stor suksess, og bandet ga ut hele fem singler fra skiva, som alle var inne på topp-40 lista til Billboard. Bandets karriere videre har vært preget av mange utskiftninger, og i dag er det bare vokalist, låtskriver og sjef Stephan Jenkins igjen. Cadogan fikk fyken allerede etter andreplata Blue (1999), og flere nye har vært innom opp gjennom 2000-tallet.
Av mange fantastisk bra låter, så holder jeg avslutningssporet «God of Wine» som min personlige favoritt.
God påske!