I jungelen av restaurant-konsepter skapte den franske innovatøren Michael Reilhac i 1999 en pop-up restaurant som ble kalt «Le gout du noir» i Paris. Konseptet var enkelt: Spis i mørket, eller i blinde.
Ideen var at de andre sansene ville skjerpes i stummende mørke og ved å spise i et bekmørkt rom skulle matens smak og lukter skjerpes. I tillegg kom følesansen til å skjerpes. Hva spiser du? Hvordan føles maten?
Kanskje ble Reilhac inspirert til å teste dette etter at filmen «Senseless» kom ut i 1998, der en av den gærne Wayans-brødrene blir med i et high school eksperiment der de andre sansene forsterkes hver gang en sans lammes. Smaksforsøk i blinde drev vi allerede med på klassefester på Bøverbru på 80-tallet. Med bind foran øynene skulle vi smake ulike ting, og tippe hva vi smakte på.
I beste Luke Rhinehart-stil så måtte ett av alternativene så klart være noe som smakte forferdelig. Litt som med Jellybeans-spillet Bean Boozled. Får du den med pæresmak eller oppkast?
Heldigvis var det bare gode overraskelser og smaker på disse restaurantene.
Den første permanente «dark dining» restauranten åpnet i Sveits i 1999: Blindekuh (ja, «den blinde ku»). Trolig ikke med gårsdagens Favez som musikalsk akkompagnement.
Flere land tok etter, og slike restauranter poppet etterhvert opp i flere deler av verden. Noen permanente, noen midlertidige, noen som pop-up eventer. Noen med totalt mørke, mens andre utstyrte gjestene med bind foran øyna. Flere implementerte også kulturelle innslag som live musikk eller historiefortelling som en del av opplevelsen (for å inkludere sansen hørsel i tillegg til lukt, smak og føle)
Ofte var det svaksynte eller blinde som ble hyret inn som guider og kelnere - siden de jo er ekspertene på å ha full kontroll uten syn.
Mitt kjære søskenbarn Jan Erik fikk oppleve en slik aften på Supper Club i Amsterdam for en god del år siden, og meldte om at det var en spennende og artig opplevelse.
I Stockholm åpnet det en slik restaurant i 2004, kalt Svartklubben. De hyret også inn et svensk band bestående av kun blinde eller svaksynte, og som lagde musikk med tekster ut fra blinde og svaksyntes synsvinkel (no pun intended!).
I kveld, 31. januar 2019, 15 år etter åpningen, fylles atter en gang Svartklubben med gjester.
Menyen er en hemmelig 3-retters, og hele seansen tar 3 timer. Da får man ikke lov til å gå omkring, men må helst bli sittende under hele opplevelsen. Anbefalingen er å gå på do (kalt «hemmelighuset») før seansen begynner, men må man - så sier man navnet til sin servitør, som ledsager gjesten til rett sted. Drikke kjøpes enten i baren før man går inn, eller man kan bestille ei drikkepakke skreddersydd menyen - også så klart hemmelig.
Gjestene for også musikk attåt maten, for kvelden kalles «Mat och musik i mørker».
Svartklubben ligger på øya Södermalm midt i Stockholm, der vi også finner Gamla Stan. En av veiene ut til Södermalm går over Västerbron.
«Västerbron» er også navnet på et band fra Stockholm. De startet opp i 2014, og i starten spilte de ofte på såkalte «Svartklubbar». Altså ikke på SvartklubbEN, der det var mørkt - men svartklubbar som i klubber, gjerne bortgjemt i en kjeller uten noe navn på døra, og som ble drevet illegalt uten offisielle godkjenninger (som skjenkebevilgning). Derav også enkelt og greit kalt «illegale klubber».
Slike klubber ble først etablert i forbudstidens USA (1920-tallet), og spredte seg senere rundt om i verden.
Politiet hadde ofte razziaer på slike svartklubber, så de flyttet gjerne fra lokale til lokale alt ettersom de ble «oppdaget» og stengt.
Undergrunnsbandet «Västerbron» begynte som mer rendyrket punk, men har med årene fått et mer kommersielt indie-preg (hvis det kan sies!). Nå spiller ikke bandet (offisielt) på slike illegale «svarte» klubber lengre, men trekker heller folk på stuerene, «hvite» konsertsteder med alle bevilgninger på stell.
Vokalist Peter Jonasson er klar på hva han liker: «Jeg vil heller spille for 30 som vil høre på oss, enn 3000 som ikke er interessert». Sånn skal det jo være.
Bandet har turnert masse både i hjemlandet, men også i Norge - og har spilt mange små plasser her på bjerget også; som f eks på Aronnesfestivalen i Alta i 2017, og som stamgjester på de siste årenes Fres festival; på en gård innerst i Sognefjorden - i bygda Fresvik (Vreeswijk?) De platedebuterte i 2014 med albumet «Idiotologi»
I 2018 ga bandet ut sitt tredje studioalbum, kalt «Flyktbeteendevetenskap».
Låta som innleder plata heter «Svartvitt». En passende tittel jamfør dagens bakteppe, men absolutt ikke hovedgrunnen til at denne låta blir med på lista. Låta er rett og slett bare helt fantastisk bra.
Har du ikke oppdaget denne før, så har du sjansen nå.
Sjekk forøvrig også deres eminente nettside, som om ikke imponerer innholdsmessig, så får minnene fra sent 80-tallets hypermoderne muligheter til å strømme tilbake.
Kanskje burde det vært Västerbron som spilte på "Svartklubben" til kveldens bordsetting.
Bon appetit - og liker du musikken anbefales vinyl-utgaven som du får på Big Dipper for kun 219.-