I kveld er det nok en gang tid for å kultivere seg litt.
Vladimir farter etter jobb i dag sydover, plukker opp Estragon på Gjøvik, og tar atter en gang fatt på Riksveg 4 innover til Parkteateret.
Nå kjenner vi jo ruta, vet hvor vi bør parkere, og har til alt overmål også booket bord på Villa Paradiso for en matbit før konserten.
På scena i kveld står det britiske bandet Bear’s Den. De har vært i Norge flere ganger, men er et forholdsvis nytt bekjentskap for meg. Det vil si, jeg har hørt på dem et par års tid.
Estragon ble introdusert for bandet gjennom debutplata, som han fikk på LP i bursdagsgave for to år siden, og i år blir billett til i kveld julegaven på forskudd.
Ironisk nok var det Matthew and the Atlas, som vi så sist i Oslo, som varmet opp for bandet sist gang de gjestet Oslo.
I dag har de med seg et popband som heter Flyte, uten at jeg har særlige forventninger til dem.
Bear’s Den, derimot, gleder jeg meg til. Fra debuten som låt veldig folk, har bandet utviklet seg i en litt mer modernistisk retning. Andreplata hadde i tillegg litt 80-talls «Born in the USA»-feeling over seg, mens de tidligere i år finpusset produksjonen mer på den siste plata i rekka; «So that you might hear me».
Bandet består nå bare teknisk sett av kompisene Andrew Davie og Kvein Jones, men på scena i kveld fyller de opp så de er totalt seks på scena.
Det er fortsatt billetter igjen, så hvis du befinner deg i Oslo og har lyst på en musikalsk godbit på den siste torsdagen i november for i år, så er det bare å komme til Parkteateret.
Setlista fra konsertene som har vært tyder på at alle godlåtene kommer, og at det også blir en og annen overraskelse.
I overigår spilte de på Vega i København, og der var det faktisk utsolgt. I går var de i Sverige, og i kveld avslutter de faktisk Europa-turneen for i år på Parkteateret. Jeg håper og tror de gir jernet, nå som en ekstra lang juleferie venter.
Klok av skade har jeg også tatt ut en feriedag i morgen, så da blir ikke dagen derpå så tøff for meg heller.
En av låtene som dessverre ikke vil bli fremført i dag, er den nydelige, triste «Love can’t stand alone» fra deres forrige album «Red Earth & Pouring Rain». Så da får heller låta få plass på spillerlista her i stedet.
Driving in your car you said you had the thought
"Gonna call it all and write it off…"
We sat there and cried till the morning come
And what you said, don't you ever think I forget