Verdens fjerde største elv er Nord-Amerikas største, og heter Mississippi River.
Den er marginalt lengre enn bi-elva Missouri River, selv om sistnevnte feilaktig i en del kilder omtales som USAs lengste. For å få det regnestykket til å gå opp, så må man også ta med bi-elver til Missouri River. Uten disse er Mississippi både lengst og har størst vannføring.
Elva har sitt utspring fra den lille innsjøen Lake Itasca nord-vest i staten Minnesota, og ender opp helt nede ved Mexicogulfen, i det som er ett av verdens største elvedeltaer, ikke langt utenfor storbyen New Orleans, i staten Louisiana.
Navnet på elva stammer igjen fra et lokalt urspråk, og betyr rett og slett bare «den store elva» (misi-ziibi). Så lett kan det altså gjøres.
Elva regnes som det geografiske skillet mellom øst og vest i USA, siden den omtrent snorrett deler landet på langs (minus en flik av nordre Minnesota).
Elva har vært behørlig omtalt opp gjennom kulturhistorien, og er spesielt kjent fra Mark Twains (1835-1910) forfatterskap.
Boka om Huckleberry Finn står på lista over nye natta-bøker til eldstejenta her, siden vi her om dagen avsluttet «Danny og den store fasanjakten» (Roald Dahl).
Også i musikkhistorien har Mississippi dype røtter, og både sjangere, artister og låter har fått sitt opphav langs elvebredden opp gjennom årene. Verdens mest musikalske elv, har derfor elva også blitt kalt.
Ett av New Orleans sine bysbarn, Andrew Duhon, har skrevet ei smellvakker låt om elva, som heter «Mississippi be my Guide».
Duhon opererer i samme gata som vår egen Thomas Dybdahl, og har holdt på med musikk en ti-femten år. For meg er han et relativt nytt bekjentskap. Jeg oppdaget ham gjennom nettopp låta «Mississippi, Be My Guide». Låta ble gitt ut på plata «False Rivers» (2018).
I kveld, 15. november, står Andrew Duhon på scena på utestedet One Eyed Jacks i hjembyen New Orleans, og kommer nok garantert dra den låta.
Mississippi, be my guide
Take me along your winding way
Til nothing but the soul survives
Mississippi, be my guide