Klokka 04.19 i dag tidlig snudde sola, og det går nå offisielt mot lysere tider!
Nå må vi nok leve med vinter og mørke ei stund til, men vi har nå altså passert det som kalles vintersolverv.
En del steder regnes denne dagen også som «midten av vinteren», mens for eksempel kineserne ser på vintersolverv som «starten på vinteren» - dong zhi; vinterens ankomst.
Sannheten her til lands er nok nærmere kinesernes definisjon, for de verste vintermånedene ligger foran oss i 2020.
I dag er imidlertid fokuset fullt ut på den forestående jula her i huset.
Jentene har vært en snartur hos mora si siden i går, og jeg benyttet anledningen til å ordne litt i heimen, og ikke minst stikke til Toten en tur for å plukke opp verdens tøffeste 84-åring, som er klar for julefeiring på Vingnes sammen med oss tre pluss barnemor og kjæresten hennes. Her i huset er vi heldigvis både rause og glade for å inkludere alle - og selv om ungene vil savne Momo og Bestefar, som i år skal feire i Svelvik, så tror jeg de får en flott julaften!
Men det er enda to dager dit, og jentene på 5 og 9 gleder seg slik bare unger kan. Vi har vært i rute i godt over ei uke allerede, så i efta blir det bare å kose oss med fyr i ovnen, stearinlys, lukta av røkelse, brettspill, julemusikk og kanskje en episode med JP Andersen eller gode, gamle Teodor.
Alf Prøysen setter oss i den riktige julestemningen, og derfor tjuvstarter jeg litt med «Julekveldsvisa» to dager før dagen.
Prøysen har blitt lest i hele desember for ungene, og de mange små julehistoriene hans er rett og slett en fryd å lese / høre for både store og små.
«Julekveldsvisa» har vært en av mine julesangfavoritter gjennom livet, og arven har gått videre til ungene. For et par år siden insisterte Iris på at jeg skulle synge den på senga hver kveld frem til sommeren!
Det som kanskje ikke alle vet, og som er litt kuriøst, er at melodien til denne teksten er skrevet av en fyr som slettes ikke ble musiker eller låtskriver av virke.
Arnljot Høyland (1924-2002) skrev melodien til en annen Prøysen-tekst da han var lærling ved Statens Småbrukslærerskole i Asker under krigens dager (1944). Alf kom melodien for øret, og ønsket å bruke denne på teksta «Julekveldsvisa» hele åtte år senere.
Resten er historie, som dem sier.
«Julekveldsvisa» ble Prøysens signatur-julelåt, og Arnljot Høyland fikk sitt navn for alltid innskrevet i norsk musikkhistorie.
Høyland selv endte opp som matematiker og professor i statistikk, og hadde sitt virke i akademia hos UiO og NTH (senere NTNU) i løpet av din yrkesaktive karriere. Snakk om one-hit wonder, altså!
Så sett deg og kvil, og pust på ei stund - og nyt Prøysen i noen minutter før andre oppgaver venter!