Et av de mest utbredte kvinnenavnene i den vestlige verden er Maria. Navnet stammer fra den latinske og greske formen av det hebraiske navnet Miriam eller Maryam.
I følge bibelhistorien fikk Jomfru Maria et budskap fra engelen Gabriel den 25. mars om at hun skulle bli gravid med Guds barn, og ni måneder senere skulle hun føde en gutt som fikk navnet Jesus, Guds frelser.
Sannhetsgestalten i denne historien kan det åpenbart sås tvil om. Selv om historien er full av jenter som plutselig oppdager at de er gravide, så er det vel til dags dato ingen som har blitt gravid uten at det har vært en mann involvert. Og så kan det spørres om verdens og alle tings Skaper er en mannlig Gud, eller en kvinnelig Moder Jord? Så heller ikke Jomfru Maria.
Denne mannen var vel i følge historien Josef, og var Maria jomfru før, så var hun i alle fall ikke det etter den 25. mars (eller deromkring). Den 25. mars ble uansett kjent som «Marias budskapsdag», også kalt Marimesse. Selv om datoen for «Marias budskapsdag» var bevegelig i den katolske kirken, så har alltid dagen vært den 25. mars i den gresk-ortodokse kirken.
Den 25. mars ble også lenge sett på som første nyttårsdag. I Europa helt frem til 1582, da man gikk over til den gregorianske kalenderen som vi bruker i dag. I USA og Storbritannia har 25. mars blitt omtalt som nyttår i kilder her frem til midten av 1700-tallet.
Dagen markerer også starten på den greske uavhengighetskrigen. I nærmere 400 år hadde det det bysantinske riket vært underlagt det osmanske riket, men etter at Biskop Germanos av Patros heiste det greske flagget ved et kloster i Pelopennese, så startet en ti år lang krig for å få gresk selvstyre. Grekerne kjempet og vant i 1832, da landet fikk sin selvstendighet.
Et ikon av selve Bebudelsen, funnet i ruinene av ei gammel kirke på den greske Øya Tinos i 1821, ble brukt bevisst av de greske styresmaktene for å samle folket i den greske frigjøringskrigen mot tyrkerne. Ikonet ble brukt som et symbol på hele det greske folket, som symbol på bebudelsen av den frigjorte, greske staten. Og uskyldige Jomfru Maria ble satt opp mot de barbariske ottomanerne.
Den 25. mars har derfor også blitt den greske nasjonaldagen. Barn, unge og voksne kler seg i nasjonaldrakter, går i barnetog og har masse markeringer på skolene.
Ikke ulikt slikt det er hos oss på 17. mai. Bortsett fra at i frigjorte Norge, så er ikke prosesjonene armerte, og ungene spretter og hopper rundt og tilbake mens de egentlig går i tog.
På øya Tinos er markeringene spesielle, da representanter fra regjeringen og forsvaret kommer til øya, og sammen med de gresk-ortodokse lederne leder an i en nasjonal markering, som også blir direkte TV-overført til det ganske land. Hele dagen går med til å markere Maria, Bebudelsen og den selvstendige staten Hellas. Øya, som rommer ca. 10 000 innfødte, mangedobler befolkningen denne dagen. Flere cruiseskip ankommer fra fastlandet og flere av de større øyene, med folk som vil markere på øya som stod så sentralt i de viktige 1820-årene. Ikonet av Bebudelsen blir båret høyt og først i en prosesjon som ledes rundt i de trange gatene i havnebyen, der Bebudelseskirka ligger på en høyde. Først lederne fra den gresk-ortodokse kirke, så forsvaret med armerte marinegutter på geledd, de øverste politiske og regionale lederne, skolebarna, og til slutt folket i mengde bakerst. Det holdes flere messer i samtlige kirker i landet..
I norsk historie kjenner vi navnet Maria fra den gamle Kongesagaen, som datter av Harald Hardråde. Som vanlig fornavn ble ikke navnet ordentlig kjent og brukt før på 1500-tallet, men de siste to århundrene har navnet vært blant de mest populære kvinnenavnene også her til lands. I folketellingene for 1865 og 1900 var navnet det nest mest brukte kvinnenavnet - etter Anna.
Maria har også blitt brukt som en del av navnet til mange kirker rundt om i verden, og til ting som eksisterer i naturen; som for eksempel marihøne og marisko.
Da det norske bandet Midnight Choir stod på scena på Folken i Stavanger den 25. mars 2003, så var det også på dagen som i tillegg har blitt Marias navnedag i Norge.
Naturlig nok spilte bandet da også den vakre «Mercy of Maria» - en av flere favoritter fra plata «Amsterdam Stranded» (1998)
Låta er da også det åpenbare valget i dag, for å feire alle Mariaer og ikke minst også Hellas’ nasjonaldag. Landet som frem til 1930-tallet het Grekenland i Norge, akkurat som i det fortsatt gjør i Sverige og Danmark.
Navnet Hellas ble tatt i bruk på norsk etter den greske stammen hellenerne, og er ved siden av Hellas selv (Ellas på gresk) det eneste som bruker dette navnet, og ikke noe med Grekenland eller tilsvarende. På engelsk heter jo landet «Greece». Var dette helt gresk? Uttrykket «helt gresk» brukes om noe som er uforståelig, og stammer trolig fra Shakespear sitt stykke «Julio Cæsar» (1599), der han et sted skriver «it is Greek to me».
Gresk eller ikke, Al DeLoners tekst og musikk åpner denne ukas bolk med låter:
At the mercy of Maria
Will I lay my aching head
At the mercy of Maria
Will I find my resting place
χρόνια πολλά
Kredittering: Avsnittene om Tinos, samt deler av teksten ellers, er skrevet av Tinos-ekspert og Candidata Rerum Politicarum GK Sveen.