RIP Adam Schelsinger

I dag kom nyheten om at musiker Adam Schelsinger (52) dessverre har dødd etter å ha blitt smittet av COVID-19. I den anledningen drar jeg i dag frem en skikkelig vitamininnsprøytning av ei plate fra 1996 - både for å spille på oss litt bedre humør i disse isolasjonstider, og ikke minst til minne om Schelsinger. Beint ut tragisk, vet du!

Fountains of Waynes plate fra 1996 høres ut som om The Beatles møter Beach Boys møter The Monkees i et 90-talls power-pop landskap. Melodiene er catchy og enkle. Det er fuzz og det er harmonier. Tekstene svinger fra det helt banale, nesten Luksus Leverpostei-tåpelige, og til noe som faktisk minner om noe vettugt – men her dyrkes den gode driven. Her skal det synges med og hoppes rundt – og det er jo befriende, er det ikke? Her er det bare å sveive ned ruta, legge ut på road-trip og synge med.

Fountains of Wayne fikk sitt navn etter en butikk som solgte fontener i en småby i New Jersey. Like banalt som plata for øvrig. Bassist Adam Schlesinger startet opp bandet sammen med vokalist, gitarist og kompis Chris Collingwood i 1995, og dette er debutalbumet. De endte til slutt på fem studioalbum, før alle gikk sine egne veier. Schelsinger har ved siden av dette vært både produsent, låtskriver, film- og teatermusikkomponist. I tillegg var han å finne i «superbandet» Tinted Windows, med medlemmer fra Cheap Trick, Hanson (!) og Smashing Pumpkins.

Her er det 13 låter og hele plate klokker inn på snaue 36 minutter. Det gjør ingenting. Disse låtene fortjener å være korte, for de er proppfulle av energi som vil ut. Hele plata ble spilt inn på fem dager, og låtene er happy-go-lucky, og ment å bare skildre hverdagslivet og morsomme historier i guttas liv.

De morsomme power-poprock-låtene kommer som perler på ei snor, og gir det en halvtimes moro i hverdagen. Flåste kanskje, ja visst, men det er godt å bare slippe løs fra tid til annen. Det blir i grunn meningsløst å skulle legge ut i det vide og brede om de enkelte låtene her, men samtlige spor kryper inn i øregangen. Radiovennlig og gjenkjennbart. Etter to runder kan du teksta.

Denne plata gikk ofte i gamle-Mazda’n på siste halvdel av 90-tallet, og «Sink to the bottom» var alltid en allsang-slager i vennegjengen på fester. Denne ble vel også semi-kjent i Norge da den figurerte i en Mozell-reklame.

Det artigste sporet synes jeg dog er «Leave the biker», der en forsmådd låtskriver tar et oppgjør med at de mest interessante damene alltid glipper til de tøffe biker-kara.

Seems the further from town I go
The more I hate this place
He's got leather and big tattoos
And big scars all over his face

And I wonder if he ever has cried
Cause he couldn't get a date for the prom
He's got his arms around every man's dream
And crumbs in his beard from the seafood special

Oh can't you see my world is falling apart
Baby please leave the biker
Leave the biker, break his heart
Baby please leave the biker
Leave the biker, break his heart

Now his friend leans over and says
Looks like we got us a fag
I wonder if that guy's read one word
That wasn't in a porno mag
And I wonder if he ever has cried
Cause his kitten got run over and died
He's got his arms around every man's dream
And crumbs in his beard from the seafood special

Oh can't you see my world is falling apart
Baby please leave the biker
Leave the biker, break his heart
Baby please leave the biker
Leave the biker, break his heart

For øvrig har resten av låtene følgende titler: «Radiation Vibe» (allsang-høydare!), «Joe Rey» (om en stoner-player fra Spania), «She’s got a problem» (balladen om den uvørne jentekompisen alle er redd for ikke skal komme seg helskinna hjem fra byen), «Survival Car» (kom så råner vi rundt i NYC!), «Barbara H.», «Sick Day» (om yrkene ingen vil ha, men noen må ty til. Kan man ta en sykedag på strøket?), «I’ve got a flair», «You Curse at Girls», «Please don’t rock me tonight» og «Everything’s ruined» (plutselig var de helt nedpå – roligste låta på plata avslutter moroa).

Og apropos The Monkees, bassist Schlesinger produserte «nye» The Monkees sitt comeback-album i 2015: Good Times!

RIP Adam Schelsinger

fow.jpg