Da direktør, og president for den nordiske turisttrafikkomité, Søndre Land-fødte Gudbrand Askvig, åpnet «Det nordiske reiselivsstevne», i Romerrikssalen på Akershus festning den 23. mai 1934 - så var det i total uvisshet om hva som foregikk på andre siden av Atlanterhavet samme dag.
I USA førte 30-tallets depresjons- og økonomiske nedgangstider til håpløsheten stadig nådde nye høyder. Forskjellene var store, og da folk gikk fra å ha arbeid en dag, for så å havne på gata den neste, så skapte dette grobunn for mye organisert - og ikke-organisert - kriminalitet.
I fire år hadde kjæresteparet Bonnie Parker (1910-1934) og Clyde Barrow (1909-1934) kjørt rundt i midt-vesten og ranet banker, bensinstasjoner og andre butikker.
Clyde Barrow hadde vokst opp sammen med seks søsken og to lutfattige foreldre, som da de mistet arbeidet på en bomullsplantasje endte opp med å måtte ta med hele familien, og ta til gaten. Familien på ni endte opp i et skur under ei bru i Dallas, Texas, sammen med flere andre omstreifere.
Som 20-åring møtte han den 19-år gamle Bonnie Parker på en fest utenfor Dallas. Bonnie hadde vokst opp i en forholdsvis velstående familie, men da faren plutselig døde forsvant livsgrunnlaget, og enka endte opp i et ullent strøk i utkanten av Dallas, også uten særlig gode fremtidsutsikter.
Begge to var forholdsvis kortvokste og spinkle. De så i tillegg veldig unge ut for alderen, og for å sette seg i respekt begynte de å rane til seg penger og materielle ting.
De to «ungdommene» kjørte rundt i Texas, og nærliggende stater, der de i en periode stort sett ranet det de kom over. Etterhvert ballet det på seg, og ran endte etter hvert opp med drap. Det første drapet skal ha vært i en musikkforretning i 1932, der Clyde var for å kjøpe ei pakke gitarstrenger - men dro i stedet frem en pistol, og skjøt innehaveren, og stakk av med gitarstrengene - og skarve 40 dollar i kontanter.
Da politet stormet et hus de hadde fått tips om at de holdt til i, så fant de bare en bunke med fotografier - der kjæresteparet ivrig poserte med våpen. Bildene ble fanget opp av nasjonale aviser, og plutselig var paret kjent over hele USA. Dette førte til at det ble verre å skjule seg, og stadig hadde de politiet i hælene.
Den 23. mai 1934 var de på vei til sitt nye skjulested utenfor den lille byen Gibsland, nord i staten Louisiana. Der ble de plutselig møtt av seks politimenn, som hoppet ut i veien og åpnet ild mot Forden de kjørte. Kuleregnet fra politiets automatvåpen ble umulig å slippe unna, og både Bonnie Parker og Clyde Barrow døde som følge av skuddene denne maidagen i 1934.
I bilen fant politet også en saksofon, som de tok med seg. Historien i ettertid har vist at Clyde var veldig opptatt av musikk, og spilte i tillegg til saksofon også gitar.
Samtidig som Bonnie and Clyde trakk sine siste åndedrag i Louisiana, så trakk et lite guttebarn sitt første åndedrag på et sykehus i Queens, New York City. Robert Moog var guttens navn. Født 23. mai 1934.
Moog vokste opp i et miljø som var langt unna det Bonnie og Clyde opplevde i sin barndom. Han fikk tidlig privattimer hos en pianolærer, men ble mer fascinert av instrumentet enn av spillingen som sådan.
Faren jobbet som elektroingeniør, og Robert brukte mye tid i farens arbeidsrom. Han fikk etter hvert tak i en Theremin - et elektronisk instrument konstruert av den russiske fysikeren Leon Theremin.
Han begynte å eksperimentere med å bruke samme prinsippene som på Thereminen og fusjonere dette med prinsippene bak et piano. Robert ville lære alt om hvordan Therminen fungerte, så han utdannet seg som fysiker, og gikk hele veien opp til en doktorgrad, disputert ved Cornell University i 1964.
Samme år lagde han sin første prototype på en analog synthesizer som fikk navnet Moog - Roberts etternavn. I 1986 gikk firmaet konk i sterk konkurranse med japanske synthesizer-produsenter som Roland og Korg - som alle satset på det digitale.
Med utviklingen av musikken ut over 90- og ikke minst 2000-tallet, så fikk de gamle Moog-synthesizerne sin renessanse. Ikke veldig kommersielt tilgjengelig, men med et elektronisk, og allikevel analogt sound, som gjorde instrumentet atter en gang populært i sine miljøer.
Med sin renessanse, så blåste også andre investorer liv igjen i Moog som selskap - og i dag er Moog USAs største firma innen synthesizere.
Hovedpersonen selv døde av kreft i 2005, men hans instrumenter lever videre - akkurat som Clyde Barrow sin saksofon, en Buescher, som for noen år siden skiftet eier på eBay for $14,000.
I dag brukes Moog flittig blant musikere verden over, og et av bandene som har brukt det mye, er amerikanske The Management - eller MGMT som de nå heter.
Deres kanskje største hit «Kids» fra 2008 ble stemt inn på topp 50 over de beste låtene fra tiåret 2000-10, da musikkbladet Rolling Stones hadde en avstemning i 2012.
Låta er catchy som få, og Moog-riffet sitter som ei kule. Låta har vært med i en rekke filmer og TV-serier, samt at den var med i spillet FIFA 2009. Låta skrev MGMT som en hyllest til filmen «Kids» (Clark, 1995), som fulgte en gjeng ungdommers utsvevende liv i New York City på tidlig 90-tallet. Utsvevende på sin moderne måte, og ikke riktig så voldelige som ungdommene Bonnie and Clyde var på 30-tallet.