(Innlegg fra denne dag i 2019)
2019 er året da jeg skal bli flinkere til å lese. Jeg har mange hyllemeter med bøker jeg fortsatt ikke har lest, så jeg må rett og slett prøve å kutte litt på spesielt mobiltelefon-tid, og heller sitte i godstolen med ei god bok på kveldstid.
Jeg har elsket bøker siden jeg har vært liten. Elsket å skrive. Men tålmodigheten til å lese har vært varierende - spesielt etter at datamaskiner og smarttelefoner inntok samfunnet. Pinlig, egentlig. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men den eneste som kan gjøre noe med det er meg.
Året har begynt bra, og før vi skriver februar har jeg lest ferdige ei bok på over 400-sider: bind 1 av «Historien om Norge» (Karsten Alnæs, 1997). Klapp på skuldra og kors i taket!
Selv med tre bokhyller fulle her på Øijordet, så har jeg også bøker liggende både her og der. Bøker fra posesalg, mammutsalg, bruktbutikker, eBay, Finn og ikke minst Gjøvik bokbinderi.
For snart 20 år siden jobbet jeg noen år på bokbinderi. Faktisk var det snakk om å ta fagbrev etterhvert også blant oss ufaglærte, men før vi kom så langt - så ramlet hele bransjen sammen. Nå er det vel knapt ei bok som bindes inn her til lands. Det er synd med alt gammelt håndverk som forsvinner. Nå var det meste av jobben der også maskinelt, men faktisk ser jeg tilbake på det med gode minner. Gode kolleger var det også, og det var jo spennende med alle bøkene.
Et av privilegiene vi arbeidere hadde der, var at vi kunne ta med oss bøker hjem fra tid til annen.
En gang kjørte vi hele John Steinbeck-serien i en samleboks, og siden jeg allerede hadde lest et par bøker - så ble et eksemplar med.m meg hjem. I dag er jeg ikke hundre prosent sikker på hvor disse bøkene er, annet enn at de ikke er her.
John Steinbeck (1902-1968) har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Jeg så «Om mus og menn» og «Øst for eden» for mange år siden, så det startet nok der.
I tillegg har jeg i alle år hatt fascinasjon av dagdrivere, reisende folk, emigrasjon, geografi - ja, alt med reise. Det å følge familiene som forlater The Dust Bowl i Oklahoma i 30-tallets depresjons-Amerika, og legger ut på reise vestover, i boka «Vredens druer» (Grapes of Wrath, 1939) - blir litt som en miniatyrversjon av alle nordmennene som også flyttet vestover, på jakt etter et bedre liv.
"Dagdrivergjengen" (Tortilla Flat, 1938) er nok kanskje min favoritt av de jeg har lest. Da jeg på begynnelsen av dette århundre var i USA på bilferie (vestkysten), så kjørte vi Highway 1 mellom San Francisco og Los Angeles, og streifet innom Steinbecks byer Salinas og Monterrey. Ja, det er for så vidt baklomma til Jack Kerouac også, disse områdene nordvest i California. Big Sur er jo ikke bare et tettsted langs Highway 1, men også ei Kerouac-bok.
Helt på andre siden av USA kom Pete Seeger til verden 17 år etter Steinbeck. Seegar som jo blant annet inspirerte Neil Diamond til å begynne med musikk.
Både Steinbeck og Seeger var de særs opptatt av menneskerettigheter og sosiale forhold, og litt morsomt er det at i boka om protestsangenes historie, Hard Hitting Songs for Hard-Hit People (2012), så kommer forordet fra Steinbeck og etterordet fra Seeger.
En annen kar som har gjenforent disse er selveste Bruce Springsteen, som også er en arbeidernes mann - og særs opptatt av samme forhold som både Steinbeck og Seeger.
I 1995 ga Springsteen ut ei plate med låter inspirert av Steinbecks verker, og låta «The Ghost of Tom Joad» handler om hovedpersonen i «Vredens druer»; nemlig Tom Joad.
I 2006 ga Springsteen ut en hyllest-plate til Pete Seeger, med alle hans beste låter i The Boss & E Street Band sin innpakning. Alldeles fortreffelige begge to!
Pete Seeger døde 27. januar 2014, altså for fem år siden i dag. Hadde han fortsatt levd ville han ha rundet 100 år i mai.
I dag er det derfor perfekt å ta den versjonen av «The Ghost of Tom Joad» der både Springsteen og Seeger synger. Skjønt, synger og synger. Det blir mest spoken worst på Seeger. Det funker. Teksten kommer frem på en helt ny måte, og det passer veldig bra sammen med Springsteens stemme når den også kommer inn.
En flott versjon er det, så får jeg prøve å finne igjen Steinbeck-samlinga og få lest litt mer så snart som råd...