1996 var virkelig et gullår på Roskilde, så det bare er å fortsette å plukke derfra.
Vi skriver nå 9. januar, og på denne dag i 1967 kom det en liten gutt til verden på et sykehus i Johannesburg, Sør-Afrika. Foreldrene var amerikanske og befant seg i landet på grunn av farens jobb som fysiker. Gutten fikk navnet David John, og skulle vokse opp delvis i New York, men også litt i både Johannesburg og i Cambridge, England, på grunn av farens arbeid. Som 9-åring fikk han sin første gitar, men det var ikke før han flyttet med mora til Charlotteville, Virginia, at det ble noe fart i sakene.
Etter å ha spilt litt lokalt, så dannet han band sammen med en gjeng andre musikere - og i mangel på noe annet godt navn rett og slett kalte seg «Dave Matthews Band», i beste svensktopp-stil.
I 1996 spilte Dave Matthews Band på den oransje scena på Roskilde-festivalen. I følge setlista spilte de kun åtte låter, men når vi vet at låtene gjerne drar ut en 10-15 minutter live, så var det helt sikkert en fullverdig festivalkonsert.
Den gang åpnet de med «Drive in, drive out», før de liret av seg «Too Much», «#41», «Two Step», «Crash into me» og «So much to say» fra Crash-albumet - før de avsluttet med sin legendariske cover av «All along the watchtower» og sin egen, litt eldre, «Ants marching».
Spoler vi videre fremover til i dag, så har bandet blitt enormt store i USA. Faktisk har hele 7 av studioalbumene nådd 1. plass på Billboard-lista - og det har bare Led Zeppelin, U2 og The Beatles klart før dem! Dave sjøl kan glise hele veien til banken - og tilbake igjen. Bandet var i følge Forbes inne på 13. plass over underholdningsartister (deriblant idrettsfolk og skuespillere) med høyest inntekt i 2018.
De har også fått en solid fan-skare i Europa, og 20. mars i fjor kom de endelig til Norge for første gang, og der var så klart Vladimir.
DMB sin katalog er forøvrig å finne på Spotify, men ikke Tidal - så en utfordring i løpet av disse 365 låtene i løpet av 2019 er at ikke sikkert alle vil være tilgjengelig begge steder. Jeg bruker Tidal ene og alene fordi det er den appen som min kilde til musikk (dessverre, kan man si) om dagen er en Logitech Squeezebox tilkoblet wifi-nett. På min får jeg ikke Spotify, ellers hadde jeg nok byttet.
Spillelista "365 låter, 365 dager" finnes både på Tidal og Spotify, så lagre den gjerne som favoritter på den tjenesten du bruker. En slik situasjon kom jeg i nå.
Jeg hadde tenkt å velge meg "The Space Between" av DMB, men den fantes ikke på Tidal. Det vil si; det var et par instrumentale versjon, en karaokeversjon og en særs dårlig coverband-versjon. Jeg tenker at det ikke skal hindre meg fremover når jeg gjør låtvalgene, men for i dag velger jeg i stedet det som er min all-time DMB-favoritt (om ikke noe ihjelspilt, kanskje) - nemlig "Crash into me". Takket være at den var med i filmen "Lady Bird" i fjor, så ligger den på Tidal (enn så lenge) på sistnevntes soundtrack. DMB sin mest sexy sang. Det får vel duge på en kveld som dette. Gratulerer med dagen, Dave!