I kveld er det som kjent selveste Sankthansaften. Tradisjon tro så brennes det bål flere steder i landet på Sankthansaften, og i nyere tid har det gått sport i å ha det største og høyeste bålet.
I 2016 satte Ålesund verdensrekord med sitt bål på nesten 50 meter. Slinningsbålet målte 47,4 meter for å være presis. Vil du prøve å slå denne i kveld, så begynner du å få dårlig tid!
Historien fester mye rart til denne dagen.
Opprinnelig var det en hedensk festdag for å feire solsnu. Bålet symboliserte sola, men mange la også til sin folketro med dets mystikk. Derfor mente mange også at bålet var en beskyttelse mot onde makter, som folk i riktig gamle dager hadde enorm respekt for. Da kristendommen banet seg vei, så gjorde de som alltid før - de kuppet en gammel, hedensk tradisjon for å gjøre den til sin egen.
Sankthans fikk derfor sitt nåværende navn etter Johannes døperen. Eller Jonsokaften, som dagen også kalles.
Rundt forbi var Sankthansaften forbundet med fest og moro i tillegg til selve bålbrenningen. Litt som den svenske midtsommarsafton.
Ivar Aasen fortalte i sin tid om Sankthansaftener der børseskuddene hjallet, folk ropte og skrek, og det ble blåst i alle mulige blåseinstrumenter.
Det var mye fyll og fanteri knyttet til denne dagen, og faktisk var det i følge den gamle Frostatingsloven påbudt å brygge øl til Sankthansfeiring.
Været i kveld og i morgen, på selve Sankthansdagen, kunne gi en pekepinn på alt fra årets avling, fremtidig vær og øke fruktbarheten. Er du født rundt 23. mars, så er du et levende bevis på nettopp det.
Hvis vi spinner litt videre på TV-historie, som vi var innom i går med «Ta sjansen», så var det for 50 år siden i dag litt mindre å velge mellom - både av kanaler og NRK-programmer.
Sendeskjemaet til NRK den 23. juni 1969 startet klokka 19.30, med en halvtimes gitarspill fra Per Olof Johnson. Hvem sa at sakte-TV var en «ny» greie?
Deretter fulgte Dagsrevyen, før de klokka 20.30 satte direkte over til Sankthanskveld på Kongsvinger - med gjester som tryllekunstner Tore Torell, forfatter Åsta Holt - som skulle fortelle om troll, skrømt og sagn, og musikk fra Christiania Fusel og Blågress - med Øystein Sunde i spissen, og Kari Svendsen med på banjo ute på flanken.
En heidundranes kveld fra Festningen på Kongsvinger, med andre ord. Trygt loset av programleder Børt-Erik Thoresen.
På Lillehammer har det vært en årlig tradisjon at folk valfarter opp til Maihaugen på Sankthansaften.
Vi har faktisk til gode å oppleve dette, da jeg har tenkt at klokka ni er i seneste laget for hun minste. Det er program og underholdning fra klokka seks, men bålet tennes ikke før ni - og da har som regel Evelin vært i seng godt over en time allerede. Men ungene vokser opp, og tåler avvik fra rutiner bedre. Snart er det sommerferie, og på tur blir det gjerne litt senere enn i den normale hverdagen - så kanskje vi burde gjort turen som en liten øvelse. Men, nei!
Det er dessverre ikke aktuelt å løse billetter for 345 kroner for oss tre for å kanskje være våkne for å se et bål bli tent. Prisene for alt man skal gjøre grenser mot det vanvittige. Jeg leste et sted at folk klødde seg i hodet over at mange ikke lenger dro på konserter. For noen dager siden gikk Hove Music Festival konkurs før de i det hele tatt hadde begynt. Årsak: sviktende billettsalg.
Samtidig påstår folk at billettprisene har stått stille i Norge i et ti-talls år. Vel, jeg kom da inn på større konserter i Oslo for 200-lappen på slutten av 90-tallet, og i dag får man knapt en billett under 500 kroner.
Nå skal så klart folk ha betalt for å underholde og å opptre. Jeg sier ikke at folk skal gjøre ting gratis, eller for knapper og glansbilder. Det hadde imidlertid holdt lenge til å betale utgiftene på Maihaugen i kveld, hvis en familie hadde kommet inn for 100 kroner - eller maks 200.
Her om dagen var jeg på Apoteket for å kjøpe solkrem. Det må jo alle ha. Jammen var ikke en solkrem for barn priset til over 300 kroner. Når skjedde det, mæssom?
Tilbake til Besserudtjernet og «Ta sjansen». En inngangsbillett for én voksen til «Ta sjansen» i 1991 kostet 60 kroner. Omregnet til dagens verdi tilsvarer dette 106 kroner.
Jeg synes jeg hadde sett «Ta sjansen» bli arrangert i 2019, og billettene pr voksen kostet 106 kroner! Så lenge folk ukritisk allikevel betaler, så kan man ta så mye man bare vil i billettpriser. Det blir sikkert stinn brakke på Maihaugen i kveld, selv om vi nok blir heme - eller rett og slett stikk en tur opp til Kinnshaugen. Tar et bad, og ser på kveldssola. Naturen er heldigvis fortsatt gratis.
Med oss inn i solnedgangen denne Sankthansaften blir mine gamle naboer fra høgda med: nemlig evigunge Vazelina Bilopphøggers.
I 1990 ga dom ut låta «Det beste i livet er gratis». Neste helg kan du høre bilopphøggera live ved Skoledammen på Raufoss - hvis du løser billett til 530 kroner pr pers! Smakebiten får du under her - gratis. Vil du høre låta oppatt og opptatt får du et abonnement til 99 kr måneden på TIDAL, hvis du da ikke har plata «Full behandling» liggende - eller punger ut 300 kroner for samlerobjektet av en CD på Finn!
Ha en begivenhetsrik, men rimelig, Santhanksfeiring!
(Innlegget ble skrevet 23/6/2019)