Fra 2019:
I forrige uke kvitterte jeg ut en av høstens flotteste tradisjoner hele to ganger, nemlig Lanternefesten i henholdsvis Steinerbarnehagen og på Steinerskolen her i byen. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om Lanternefest før eldstedattera i 2011 begynte i Ringelihorn Steinerbarnehage, men nå åtte år senere er seansen blitt en kjær tradisjon i den mørke november-natten.
Den opprinnelige dagen for denne lanternefesten er i dag, 11. november. Datoen stammer fra St. Martin fra Tours (en by i Frankrike), som døde på denne dag i år 397. Martin hadde blitt født av hedninger i Ungarn, men gikk i læren hos den katolske kirken i Italia etter han ble nektet å verve seg inn i hæren.
Han endte i stedet opp som biskop i franske Tours, og ble helgenerklært for sin store omsorg og kjærlighet for omstreifere, uteliggere, landstrykere og andre svake grupper i samfunnet. Han skal blant annet ha delt sin kappe med en tigger for å varme ham, og St. Martin blir i dag ansett som beskytter-helgen for fattige og utstøtte i samfunnet.
På Steinerskolen her i byen er det fast tradisjon at 5. klasse fremfører et lite utendørs skuespill med denne historien, etterfulgt og startet med en lang prosesjon med egenlagde lanterne og faste sanger. Det lyser flott opp i den kalde november-natta, og festen er i tillegg til å opprinnelig være for denne Martin også en fest for å markere overgangen fra høst til vinter.
Lanternene symboliserer både lyset fra sola, som nå tar vinterferie store deler av døgnet, og det indre lyset, som symboliserer omtanken for de svake, og for våre medmennesker. Et annet navn på denne dagen er forøvrig Martinsmesse, Martinsaften eller Mortensaften. Sistnevnte er vanlig i Danmark, der de fast spiser gås. Mortensgås. Som en slags skandinavisk variant av den amerikanske høsttakkefesten (Thanksgiving).
Uteliggere, landstrykere og dagdrivere har vært en sterk interesse for meg i mange, mange år. Jeg har alltid vært fascinert av disse, helt siden jeg som liten gutt hørte historier om de lokale lofferne på Toten, som f eks «Massen» (Bjarne Madsen) fra Raufoss og en de kalte «to-middag» uti Kolbu.
Dagdrivergjengen (1935) av John Steinbeck ble slukt rått, og da Thor Gotaas kom med sine bøker om loffere og tatere (1999-2001), så ble dette også mer faglitterære favoritter.
På høyskolen skrev jeg en eksamensoppgave i emnet Dokumentarfilm om dokumentarfilmen «Dark Days» (Singer, 2000), som fulgte en rekke uteliggere i New York Citys Metro-systemer - også kalt muldvarper, eller Mole People. Denne spesielle gruppa av uteliggere ble jeg første gang oppmerksom på og fascinert av gjennom et NRK-program på 90-tallet, der Petter Nome besøkte noen slike i tunnelsystemet.
Da jeg i år 2000 dro på Interrail, så var det med et så stramt budsjett at jeg bestemte meg for å prøve livet som uteligger annen hver natt. Alt for veikt prosjekt, så klart. Ikke akkurat Petter Uteligger, men det var en fascinerende opplevelse for meg å blant annet sove i en sandhaug i Torquay, på en benk i Aberystwyth og under ei bru i Leeuwarden.
Dagens lanterne tennes for at alle uten tak over hode, selvvalgt eller ikke, skal få en så varm og god vinter som mulig. Flere musikere eller kjendiser har også prøvd livet som uteliggere i tidlige faser av karrieren. Andre igjen har vært husløse light, enten at de har vært husokkupanter eller bodd i bilen.
En av de som faktisk bodde på gata var Robert Kelly Thomas. Med en fraværende far med karriere i militæret og ei alkoholisert mor, så fikk Thomas en vrien start på livet - og det kulminerte med at han rømte hjemmefra og var husløs rundt om i Florida i hele tre år, fra han var 17 til han var 20 år.
Det ble i disse årene også noen turer innom fengsel, og mye lefling med narkotika, før musikken faktisk ble redningen for ham. Etter å ha spilt i noen forskjellige band rundt om i Florida, og som i 1993 ble til Matchbox Twenty. Bandet oppdaget jeg sammen med Morten Ringstad og Erik S Erstad på en svensketur vi hadde på 90-tallet.
Vi stoppet på i Göteborg, og stod inni en av byens platebutikker, da vi hørte albumet «Yourself or someone like you» (1996) ble spilt over anlegget i butikken. Vi bare så på hverandre og visste at vi der og da hadde oppdaget en ny favoritt. Plata ble med hjemover igjen i Eriks gamle Subaru E10 (for en bil!) og bandet er vel fortsatt med Morten når han drar på seg gitaren for å være pub-trubadur.
I anledning dagen får Matchbox 20 sin eminente låt «Long Day» lyse opp denne kalde, mørke november-mandagen.