Herbert Chapman (1878-1934) var en britisk fotball-manager, kanskje mest kjent for tiden i Arsenal i periode 1925 og helt til hans død i 1934.
Chapman var en uortodoks manager på den tiden, og en av de første som implementerte defensiv taktikk, formasjon og gjennombruddshissighet.
Dette var en tidligere Royal Air Force-ansatt, Thorold Charles Reep (1904-2002), veldig fascinert av, og etter å ha studert det gode Arsenal-laget på 30-tallet, så mente Reep det ville vært lurt å gå systematisk til verks for å prøve å øke effektiviteten i fotballkamper - altså det å score flere mål.
Faktisk var det under en kamp han så på County Ground i 1950, med Swindon Town, som gjorde at han bestemte seg for å gjøre et forskningsprosjekt ut av sine, og for så vidt Herbert Chapman, sine ideer. Hjemmelaget hadde masse ball, men ikke ballen i mål. Reep syntes det var merkverdig og ønsket å finne ut av hvordan man kunne øke scoringsmulighetene.
Reep studerte scoringer i løpet en del års tid, og resultatet viste at majoriteten av målene kom etter kun tre eller maks fire trekk, og ved gjennombruddshissighet. Dette var også i tråd med managerstilen Chapman hadde hatt i sin karriere.
Reep reiste rundt og presenterte sin forskning til miljøer både i den akademiske verden, men også i fotball-England. London-laget Brentford var det første som virkelig lyttet og tok i bruk Reeps forskningen, med at de ble Englands første lag med en bevisst langball/direkte-taktikk.
Da den tidligere driblefanten Egil Roger Olsen begynte på Norges idrettshøgskole i 1968, så fant han igjen noe av Reeps forskning, og ble veldig interessert. Han tok kontakt med Reep, og de startet en brevveksling med utvikling av ideer, og Egil Roger skrev også sin diplomoppgave om den samme tematikken - en analyse av scoringer og hvor mange trekk som ledet til scoringene.
«Drillo», som Egil Roger ble kalt, tok med seg disse ideene og resultatene inn i trenervirket, og da han noe overraskende fikk jobben som norsk landslagstrener i 1990 - etter at sogndølen Ingvar Stadheim sa opp - så implementerte han ideene om effektiv og fremoverrettet fotball. Gjennombruddshissighet, soneforsvar, og færrest mulig trekk var hovedfokuset. Selve genistreken som gjorde «Drillo»-stilen virkelig noe for seg selv, var da han utviklet den diagonale langpasningen fra back til ving - og satte da en høy spiller på vingen, som garantert vant hodeduellene med de som regel lave og raske vingene.
Stig Inge Bjørnebye og Jostein Flo ble de to mest kjente utøverne av dette taktiske grepet . «Drillo» sin stil ga frukter for landslaget, men da han igjen prøvde seg i klubbfotballen - så ble det aldri noen suksess.
Egil Roger «Drillo» Olsen, eller bare «Drillo», eller bare Egil Olsen, fyller i dag 78 år.
Selv om alderen og kroppen begynner å merkes, så er han fortsatt aktiv innenfor media og veldig interessert i fotball (foruten sin store geografi-interesse: Mannen kan høydene på de fleste fjell av størrelse i verden, og arealet til de fleste av verdens land)
I anledning bursdagen til Egil Olsen, så passer det å spille ei låt fra hans navnebror.
Artisten Egil Olsen har nettopp fylt førr (født 14. april 1980), og skapte seg en karriere som musiker og moromann først med Uncle’s Institution (2002) og deretter under eget navn.
Olsen startet sin kreative karriere som amatørfilmskaper, og lagde mang en film sammen med en gammel kompis av meg som heter Kenneth, da de gikk sammen på folkehøgskole.
Egil Olsen har etablert seg som en slags norsk Mark Everett, altså særingen i bandet Eels.
Olsen lager ved siden av musikken også tegneserien «Eg, Egil Olsen - det patetiske livet til ei relativt ukjend superstjerne», som debuterte i Dagbladet i 2015.
Låta «Singer Songwriter» er typisk for Olsens musikk: sår og vakker melodi, men en underfundig og artig tekst.
I am a singer / songwriter
I sing and write songs
Over and over
All day long
I am a singer / songwriter
I sing and write songs
This life is heavy
But this guy is strong
If i were to write you a song
Would you care to sing along