Søndag 24. november 2002 så jeg Coldplay live i Oslo Spektrum. Bandet hadde nettopp begynt å bli “store”, og gikk fra å spille på Rockefeller tidligere samme år, og til å fylle Oslo Spektrum til randen.
Dagsavisen trillet en 4’er på terningen, men overskriften var “Lunkent”…
Coldplay hadde samme år gitt ut sitt andre studioalbum “A Rush of Blood to the Head”, som i mine ører var en solid oppfølging av debut-albumet “Parachutes”. Jeg må innrømme i ettertid at jeg mistet både litt grepet og litt interessen for Coldplay etter disse to albumene, men begge disse hører jeg fortsatt på fra tid til annen - og de er spekket med solide låter.
Jeg husker ikke all verden av konserten, siden det nå har gått 21 år siden opplevelsen - men jeg husker at Chris Martin var på frierferd til det norske publikumet. Han hadde lært seg noen norske gloser, sa høflig “takk”, og så klart “skål”. Til alt overmål prøvde han seg også på en A-Ha cover, da han dro Bond-låta “Living Daylights” alene bak pianoet. I ettertid har jeg skjønt at dette var en gimmick også i andre land der de turnerte. I Danmark på samme turne spilte de “Barbie Girl” med Aqua, og i Tyskland “Du Hasst” med Rammstein. På Island coveret han så klart Sigur Ros.
Nok om det. Jeg husker at jeg likte konserten godt, og lite visste jeg at dette var kun en av to ganger bandet spilte låta “Sweet Marianne” live - ever.
Set list:
Politik
Shiver
A Rush of Blood to the Head
Daylight
Trouble
One I love
Don’t Panic
Everything’s Not Lost
The Living Daylights (A-Ha cover)
Green Eyes
God Put a Smile Upon Your Face
Yellow
The Scientist
Clocks
In my Place
Life is for Living
Sweet Marianne