Vi begynner serien “Hvor er de nå?” med en tidligere Swindon-junior, som kun fikk 12 A-kamper for start for klubben, før han i 2005 takket nei til en videre karriere som profesjonell fotballspiller til tross for at han ble tilbudt en proffkontrakt. Det passer bra i dag, siden Luke i dag fyller 35 år.
Historien om Luke Edward Garrard begynner altså den 22. september 1985 i Barnet, i den nordlige utkanten av hovedstaden London.
Luke var fra barnsbein interessert i fotball, og spilte lokalt for aldersbestemte lag. Favorittklubben var Arsenal, og da han som 13-åring ble invitert på prøvespill hos Tottenham Hotspurs, så dukket han opp på treningsfeltet ikledd Arsenal-drakt. Slå den!
Luke var med andre ord kanskje ikke helt som alle andre, men fotballtalentet var der. Tottenham valgte å gi 13-åringen muligheten, og han ble en del av U-14 laget til tross for at han hadde ikledd seg rivalenes drakt på første møte.
Han ble fristilt av Tottenham allerede som 16-åringen, og ble foran 2002/03-sesongen snappet opp av Swindon Towns juniorlag. Der gjorde han det såpass godt, at han allerede på slutten av sesongen fikk plass på benken for A-laget. De første minuttene fikk han i sesongens siste bortekamp mot Oldham, da han kom inn for Andy Gurney åtte minutter før slutt.
Nervene var i høyspenn for unggutten fra Nord-London, og han følte seg aldri helt komfortabel med å skulle spille foran tusenvis av tilskuere. Snaut 7000 supportere møtte ham de siste minuttene på Boundary Park denne vårdagen.
Dette ble et aldri så lite hinder for Garrard, som påfølgende sesong stort sett holdt seg på junior- og reservelaget. Det ble med ett eneste innhopp, og noen få kamper på benken.
Da 2004/05-sesongen bar i vei, så fikk den unge forsvarsspilleren sjansen fra start i 1. runde av ligacupen, borte mot Rushden & Diamonds. Den scenen passet Garrard bedre, og foran kun 1672 tilskuere gjorde han en god debut, før han ble byttet ut med Sean O’Hanlon en halvtime før slutt. Da hadde han dratt på seg et gult kort, så manager Andy King turte vel ikke annet.
Ligadebuten fra start fikk han hjemme mot Doncaster Rovers en lørdag ettermiddag i desember, men han grudde seg fælt selv om det kun var i overkant 5000 tilskuere på County Ground. Garrard spilte hele kampen, og gjorde det greit. Han var nå flyttet fra stopperplass og ned til back, for i midtforsvaret ruvet storvokste Sean O’Hanlon og Matt Heywood.
Var denne scenen virkelig noe for Luke?
8. januar 2005 reiste Swindon opp til enorme Hillsborough for å møte Sheffield Wednesday. Luke kjente på nervene hele den lange bussturen opp, for han visste han skulle starte. Underveis i kampen måtte Luke ut på sidelinja for å kaste opp - men fullførte tross spenningen hele kampen, som Swindon tapte 0-2.
Sin siste opptreden for Swindon kom senere samme måned, den 22. januar borte mot Brentford. Swindon jaktet utligning og Garrard måtte vike åtte minutter før slutt til fordel for spissen Rory Fallon. Det ble siste gang Luke Garrard akselerte Swindon-trøya i en seriekamp. Ikke fordi han var en dårlig fotballspiller, men fordi Swindon hadde mer rutinerte spillere de heller valgte å bruke. Da fikk det ikke hjelpe at Swindon den påfølgende hjemmekampen hadde klistret Garrard på forsiden av kampprogrammet. Garrard var ikke i troppen.
Mot slutten av sesongen så bestemte Swindon seg allikevel for å tilby Garrard ny kontrakt, men etter en kort tenkepause, så valgte Garrard å takke nei til tilbudet. Han var fortsatt bare 19 år, men hadde innsett det voksne valget at et liv som profesjonell fotballspiller foran tusenvis av fans ikke var noe for ham. I tillegg savnet han London.
Garrard flyttet sommeren 2005 tilbake til London, og han meldte overgang til amatørklubben Bishop’s Stortford, et steinkast fra flyplassen Stansted. Denne scenen passet ham bedre, og i løpet av 2005/06-sesongen var han også innom to andre amatørklubber på sin vei; Boreham Wood og Northwood.
Før 2006/07-sesongen skrev Garrard under for ACF Wimbledon. Klubben som startet opp igjen i ruinene etter Gjelsten og Røkkes grep med å flytte det opprinnelige Wimbledon til Milton Keynes, var nå på 7. nivå i det engelske seriesystemet.
Her spilte Garrard seg raskt inn på laget, og ble i løpet av sine fire sesonger i klubben en aldri så liten klubblegende. Etter snaut 100 kamper i gult og blått, så var klubben kommet helt opp til 5. nivå - og kjempet i toppen om den gjeve opprykksbilletten til League Two og ligasystemet. Garrard hadde slitt med en skade, og hadde mistet plassen på laget. AFC Wimbledon kunne ikke love ham spilletid neste sesong, så han ba om å få forlate klubben.
Garrard valgte å melde overgang til Boreham Wood sommeren 2010. I løpet av fem sesonger på Meadow Park fikk han 140 kamper for klubben, og hadde også tatt på seg jobben som assistent for manager Ian Allinson.
Da Allinson i oktober 2015 sa opp som manager, så var Luke Garrard et naturlig valg til å overta. Fotball var en stor del av livet til Luke, og på sidelinja på dette nivået var man mindre eksponert enn på de store ligascenene. Den 14. oktober 2015 ble Luke ansatt som manager for Boreham Wood, som den yngste noen sinne på nivå fem og høyere.
Og her fant Luke Garrard virkelig sitt kall. Manageryrket var virkelig noe for ham, og når vi i dag skriver 22. september 2020, og Luke fyller 35 år - så er han fortsatt still going strong som manager for klubben.
Luke Garrard i passiar med forbildet Arsene Wenger.
Boreham Wood har etablert seg som et stabilt lag på nivå 5 under Garrard sine vinger, men høydepunktet i karrieren kom nok da han fikk lede laget sitt i en pre-season kamp mot favorittlaget Arsenal.
Den 14. oktober 2020 kan Luke feire 5 år som manager for Boreham Wood - kun slått med noen måneder i adelskalenderen for National League av Maidenheads Alan Devonshire, som ble ansatt i mai samme år som Garrard. Kun fem managere i ligasystemet har pt. sittet lenger enn Garrard har gjort for Boreham Wood, og selv om mange andre klubber har fått øynene opp for Luke Garrards managertalenter, så er det mye som taler for at han ikke kommer til å forlate klubben på en god stund.
Gratulerer så mye med dagen, Luke - og lykke til med fremtiden fra oss i STSCON.