Hukommelsen spilte meg et realt puss da jeg hevdet at det gikk 13 år fra kampene jeg så i 1994 før jeg var i England og så live fotball igjen.
Plutselig kom jeg på at jeg jo faktisk ramlet innom Loftus Road i London den 8. april 2000.
Da hadde jeg vært på heisatur med to kompiser til Amsterdam i forkant, og mens de returnerte til Norge i en Mercedes Sprinter varebil - så fortsatte jeg videre ut i verden med en interrail-billett, finansiert av en liten arv fra ei gammel tante. Takk, tante Hjørdis!
Jeg tok ferge fra Hoek of Holland og til Lowestoft, før jeg til slutt endte opp i London. Gjennom ei god venninne hadde jeg blitt kjent med ei som for tiden bodde i East Finchley i Nord-London sammen med ei annen norsk venninne, og jeg hadde en stående invitasjon om å hilse på der. Da jeg kom opp dit, så var det til og med ledig et ekstra rom i huset de leide, slik at jeg fikk med noen døgn i London uten å måtte tenke på det stramme budsjettet.
Jeg var i løpet av oppholdet en tur oppe i Barnet for å kikke på deres daværende bane Underhill fra utsiden, men noe kamp ble det ikke der.
Derimot spilte Swindon faktisk tilfeldigvis i London mot QPR mens jeg var i byen, og det kunne jeg ikke gå glipp av.
Giuliano Grazioli, her i Barnet-drakt
Jeg tok t-banen i retning Sheperd’s Bush og gikk av på White City stasjon. Derfra var det kun noen minutters gange bort til stadion, og jeg fikk kjøpt meg billett i luka i borteseksjonen - så dette ble min første og hittil siste Swindon-kamp der jeg har sittet bak mål. Både i Coventry og i Barnsley hadde vi som bortefans vært plassert på langsiden.
Nok en gang hadde jeg ikke tatt med fotokameraet på kamp, og jeg hadde heller ikke mobiltelefon enda i år 2000 - så noen bilder ble det dessverre ikke fra denne matchen.
Swindon tapte 1-2, men det var stas å få se min favorittspiller på det laget, Giuliano Grazioli, score et vakkert mål for Swindon på stupheading. Grazioli kom til Swindon foran 1999/00 sesongen fra Peterborough, men hadde da spilt et par sesonger på utlån i non-league. Der var han i 1998 med på å slå ut ligalaget Swindon med det daværende non-league laget Stevenage, og i neste runde scoret han utligningen som sikret omkamp mot Premier League-laget Newcastle. Grazioli ble hentet til Swindon av manager Jimmy Quinn, men var uheldig og brakk beinet like etter at han kom til klubben. Han gjorde comeback mot slutten av sesongen, og scoret fem mål på de seks siste kampene - deriblant scoringen jeg fikk se mot QPR i april 2000.
Grazioli fikk 88 kamper og 18 mål for Swindon før han ble frigitt av klubben. Etter en sesong hos Bristol Rovers havnet han i London-klubben Barnet, der han i løpet av sine fem år ble en klubblegende med 62 mål på 131 kamper.
Etter oppholdet i East Finchley bare det videre rundt om i England med tog, og turen tok meg også forbi noen andre stadioner, deriblant Shrewsbury sin Gay Meadow, sett fra togvinduet. Det ble imidlertid ikke flere kamper eller stadionbesøk på meg på denne turen, selv om jeg ei natt faktisk overnattet utendørs kun et steinkast unna Torquay Uniteds hjemmebane Plainmoor.
QPR - Swindon Town 2-1 (2-1) T: 12,633
Målscorere Q: Karl Ready (23), Mikkel Beck (29, str.), S: Giuliano Grazioli (35)
QPRs lag: Lee Harper - Ian Baraclough, Karl Ready, Mark Perry, Gavin Peacock - Richard Langley, Stuart Wardley (George Kulcsar, 80.), Paul Bruce (Sammy Koejoe, 73.), Gareth Taylor (Paul Murray, 73.) - Chris Kiwomya, Mikkel Beck
Swindons lag: Frank Talia - Mark Robinson, Sol Davis, Adam Willis, Andy Reeves - Scott Leitch, Michael Meaker, Lee Collins, Andy Williams - Giuliano Grazioli, Charlie Griffin (Wayne Gray, 65.)
Dommer: Mick Fletcher