Jeg var som et lite barn på julaften da jeg våknet i dag tidlig, selv om det fortsatt er fire dager til selve dagen. Det var minst to grunner til det. For det første, oh deilige juleferie. For det andre, jammen smatt ikke Mondebobilen gjennom EU-kontrollen uten anmerkninger i går.
Ja, og en tredje grunn var at jeg hadde som mål å gjøre meg ferdig med det aller siste av innkjøp og nisseleveringer i dag. For fra og med i kveld, så akter jeg ikke å bevege meg i nærheten av en butikk eller et kjøpesenter før en eller annen gang i romjula. Hvis jeg derimot plutselig får en eureka, eller en akutt følelse av at noe er glemt, så skal jeg i det minste passe på å svinge innom like før stengetid - eller enda bedre, stå å skrape på døra ved åpningstid.
Dermed bar det i dag til Gjøvik en tur. Et obligatorisk førjulsbesøk på CC-martn, som i all min voksen alder har vært en del av førjulsmaset - helt siden det på 90-tallet var konkurrenten til City, og huset legendariske julegavebutikker som “Pytt & Panne” med flere.
Ikke fordi jeg egentlig mangler noe til å legge under treet, men mest av alt bare for å ha kvittert ut besøket. Da passet det bra at jeg også fikk det unna i god tid før elleve. Jeg var allikevel ikke alene om å tenke den tanken, for selv tidlig på morgenen på en fredag, var det relativt tjukt med folk på senteret allerede.
Jeg kom meg helskinnet gjennom oppdraget, og jeg var nok allikevel heldig med tidspunktet. På vei ut igjen en time senere, så stod køa til nesten oppi Hunndalen. Jeg for min del tok meg en sving sving rundt for å levere julegaver til et par kompiser, før jeg endelig kunne puste ut, og si meg fornøyd med førsjulsstresset for i år.
I bilen tilbake til Lillehammer fikk jeg en nostalgisk, god julefølelse - slik jeg fortsatt alltid får. Jeg visste at hjemme ventet jentene, som etter en liten førjulstur til mor i dag har hatt siste kosedag med julegrøt på skolen, før de også tar ferie. Den ferien begynner hjemme hos oss, der vi nå sammen skal kose oss gløgg helt til andre juledag. Det gledes, det gledes! Minner skal skapes og bevares. Minner skal hentes opp igjen, og tradisjoner videreføres. Hemmat til jul. Home for Christmas. Jula hjemme. Hjem er som dere vet flyktig. I år er hjemme for siste gang huset vi nå bor i, og ingen vet hvor hjemme er neste år. Men juletradisjonene er heldigvis ikke stedbundne, men knyttet til det som er vårt virkelig hjem - hjertene!
Vel hjemme ble det en siste innspurt på julegaveverkstedet, før vi satte deig til julekaker. I ordets rette forstand - slike med rosiner og sukat, og som smaker fortreffelig nystekte - med smør og brunost på.
I kveld var det egentlig prosjektert “Hjemme Alene II” med sjumenningene til jentene, men med en syk 14-åring i hus, som etter egne uttalelser “hoster som en gammel mann som har røyka hele livet” - så spørs det om vi ikke utsetter den et par dager.
I stedet skal vi kose oss med litt fyr i peisen og fersk julekake. Dagens soundtrack er signert Maria Mena, og hennes vakre “Home for Christmas” - som holdt meg selskap i den EU-godkjente Mondeoen på vei hjem fra Gjøvik tidligere i dag.
