Årets første dag. Mye har skjedd gjennom historiens løp på denne datoen, som naturlig nok har blitt sett på som et symbol på en ny start, både på godt og vondt. Enten man vil i gang med et ambisiøst skriveprosjekt eller føler samvittigheten gnage over at året som gikk ble litt i lateste laget, så er 1. januar en naturlig ny start. I år skal i alle fall jeg trene mer enn i fjor. I alle fall på touch-metoden, og bildegenerering med AI.
Festen er over, arkene er blanke, og nye muligheter ligger åpne.
Akkurat slik det gjorde for den 17-år gamle jenta Annie Moore den 1. januar 1892, da hun som den første noen sinne trådde sine bein inn på den nye immigrasjonsstasjonen som amerikanske myndigheter hadde bygd på øya Ellis Island - rett utenfor spissen av Manhattan. Lite visst hun om at hun skulle bli historisk, da hun den 20. desember 1891 sammen med sine to yngre søsken steg ombord på dampskipet Nevada i havnebyen Queensland hjemme i Irland – i dag byen vi kjenner som Cobh, like utenfor landets nest største by Cork.
Den unge jenta var selv i fra Cork, og hadde tatt med sine to yngre søsken over til Amerika for å bli gjenforent med sine foreldre, som hadde reist over to år tidligere, og nå var bosatt på Monroe Street i Lower East Side Manhattan.
Etter 11 dager på havet kunne søsknene på 17, 15 og 12 endelig skimte land på kvelden nyttårsaften 1891. De hadde neppe noen formening om at Castle Garden, der foreldrene registrerte seg da de kom over, nå var historie – og at søsknene skulle bli de første som gikk i land på det flunkende nye mottaket på Ellis Island. Den knøttlille øya, som dukket opp da isen trakk seg tilbake over området 15,000 år tidligere, ble sett på som det perfekte stedet for å ta i mot de store mengdene med immigranter uten å være redd for at noen enten stakk av eller ble svindlet av de mange lurendreierne som utga seg for å være myndigheter inne på fastlandet. Her kom ingen seg unna uten å få stempel, og deretter bli rutet inn på ferga over til fastlandet.
Før europeerne tok seg over dammen for første gang i 1620, og tok seg til rette i det «nye landet», så het øya Kioshk – et navn gitt av moheganene, som var en av urfolksstammene som levde i området.
I 1630 tok nederlandske immigranter seg til rette og døpte om øya til Little Oyster Island, før Samuel Ellis (opprinnelig fra Wrexham, Wales) fikk kloa i øya i 1774 – og døpte den om på ny.
Da Annie Moore gikk i land på øya om morgenen den 1. januar 1892, så ble hun møtt med både personlige håndtrykk og en 10-dollar mynt i gull – som en gest myndighetene hadde funnet på til den som ble første immigrant på den nye stasjonen. Hun ble sammen med sine søsken godkjent som nye immigranter, fikk papirene sine stemplet, og kunne ta ferga over til Manhattan for å gjenforenes med sine foreldre.
Resten er som de sier historie. Ellis Island fortsatte å være det offisielle mottaket for immigranter frem til nordmannen Arne Pettersen ble den siste i november 1954. Da mottaket stengte hadde over 12 millioner immigranter spasert gjennom portene på den lille øya.
Jeg har alltid vært over snittet fascinert av historier fra utvandringen til Amerika, og er det noe de fleste amerikanere har til felles – så er det at de alle kan spore slektskapet sitt tilbake til den andre siden av dammen. Og min erfaring er at de elsker det. Mange dyrker forholdet til sine forfedres hjemland sterkere enn de av oss i samme generasjon her hjemme. Og det er vel kanskje naturlig, siden de fleste av oss har en sterk trang inni oss til å finne tilhørighet.
Annie Moore har garantert mange etterkommere i USA i dag, og disse deler ikke bare hennes historie, men kan også spore sitt slektskap tilbake til grevskapet Cork i Irland.
Liveversjon fra Electric Ballroom 2003, feat. boygenious (Julien Baker & Phoebe Bridgers)
Det samme kan også hun som får æren av å åpne spillelista «2014: 366 dager, 366 låter» - nemlig ingen ringere enn Billie Eilish.
Billies oldefar William O’Connell kom fra landsbygda utenfor småbyen Dunmanway, sydvest for byen Cork – og ankom selv Ellis Island i 1897. Hvem vet, kanskje han til og med tok båten ut fra Queensland hjemme i County Cork da han valgte å gjøre som 6 millioner andre irer – nemlig søke lykken i Amerika.
Arven etter oldefar William bærer hun videre i navnet. Bill er et vanlig brukt kortnavn for William, og Eilish er et gammelt irsk gælisk navn for det vi kjenner som Elisabeth. I tillegg bærer hun fortsatt etternavnet O’Connell i fødselsattesten.
Og hvordan det gikk med Annie? Hun flyttet sammen med søsknene sine inn i huset som foreldrene hadde kjøpt seg på 32 Monroe Street på Manhattan, og møtte noen år senere en fiskehandler av tysk avstamming. Sammen fikk de hele 11 barn, men bare fem av dem fikk oppleve å bli myndige. Annie selv døde alt for tidlig i desember 1924 – kun 50 år gammel.
I dag er Ellis Island er kun brukt som museum, og en statue av Annie Moore finnes både der og på havna i irske Cobh, som hun reiste i fra. Hva med å arrangere en storslått konsert der, og døpe om øya til Eilish Island for ei helg?