Vinnerlykke har jeg aldri hatt særlig mye av. Stort sett har det bare vært utlegg, være seg basarer, kakelotterier, flakslodd, tippekuponger, lottokuponger, tombola, pantelotteri, radiobingo eller travtipping.
En og annen gang har jeg dog slumpet borti litt flaks.
En gang vant jeg ei fruktkurv på et kakelotteri, som ble kjørt til gårds i Bøverbru S-lag sin gamle beige Hi-Ace.
En annen gang vant jeg faktisk en tur med småfly tur-retur Reinsvoll - Leirin med legendariske Laff Gamme bak spakene. Det også på et kakelotteri utafor S-laget. Og kake ble det! På kafeteriaen på Leirin. På vei hjem dro Laff på og tok loop med småflyet over Reinsvollåsen, så passasjerene skrek og smågrusen haglet rundt inne i cockpit.
En gang troppet jeg opp med faren min utenfor Toten Nærradio. Kofferten var pakket, og passene lå i Mazda’n, helt til vi skjønte at et cruise faktisk bare var et krus.
Et par ganger har vinden blåst min vei på travbanen, men i det store bilde er det stort sett mer utgifter enn inntekter. Akkurat som med annen underholdning.
For hundre år siden var loddsalg minst like populært som i dag, og premiebordet var gjerne av det eksklusive slaget. Greit nok, det er voldsomme summer å vinne skulle man slumpe borti full rekke på Eurojackpot eller Lotto, men for min del styrer jeg glatt unna rene lykkespill. Siste Lottokupongen min ble levert uka før de økte innsatsen fra 40 til 50, og samtidig reduserte sistepremien fra 50 til 45. Nå skal du ha griseflaks hvis du minimerer innsatsen med en femmer!
Norsk Folkemuseum var en av mange aktører inne på lotteribransjen i gamledager. Faktisk er mye av museumsmassen der fra tidligere år bygd opp på midler fra slike lotterier, og i flere tiår var dette den største inntektskilden de hadde. Loddene kostet ikke all verden selv da, men gevinstene var så fristende at de gikk unna som varmt hvetebrød. Oddsen var nok også atskillig bedre enn på Lotto, så jeg forstår folk godt. Spesielt når det faktisk ble loddet ut en flunkende ny villa - for ikke å snakke om to. En mer fornem enn den andre. Før 1920 inkluderte førstepremien også gjerne ferdigstilling. Nøkkelferdig bolig, altså.
Kaffeserviset var antageligvis også av den flotte sorten her - til 1/25 av verdien til hovedpremien. Om det sier mer om villaen eller kaffeserviset forteller historien derimot ingenting om.
