I dag går de fleste av oss rundt med mobiltelefoner som gjør det mulig å forevige ett hvert øyeblikk på få sekunder. Teknologien har utviklet seg voldsomt på bare en 15-20 år, og like lite ante vi vel på 90-tallet som for hundre år siden hvor enkelt bare det å ta bilder i hverdagen skulle bli. På godt og vondt. At folk er utstyrt med mobiltelefoner med både foto- og videomuligheter er både mulighetsskapende, men også begrensende.
Baksiden av denne medaljen er at folk slettes ikke respekterer den private sfæren til andre. Ikke bare tar folk bilder av andre uten samtykke, men det har blitt et større og større problem at folk blant annet tar bilder ved ulykker og dramatiske hendelser, uten å ha noe som helst etisk refleksjon. Dessverre.
Jeg er for min del sjeleglad for at jeg fikk ha min ungdomstid i fred uten å være redd for at jeg skulle havne på YouTube! For et par år siden måtte jeg til og med irettesette ei mor som fotograferte unger inne på Jorekstad (svømmehallen på Lillehammer).
Intensjonen var sikkert å kun ta bilde av egen unge, men ungene var stort sett flokket sammen i bassenget, så i min verden tenker jeg i alle fall at noen steder bør fotografering rett og slett være forbudt.
Ikke for det. Jeg hadde helt sikkert tatt opp mobiltelefonen selv, og filmet, hadde jeg truffet på denne ekvipasjen på Mjøsisen!
