Så var det dags for Halloween igjen - eller allehelgensaften som vi kaller den i Norge. Opprinnelig var dagen en keltisk høsttakkefest, Samhain, som markerte slutten på sommerhalvåret.
Irene tok med seg denne feiringen til USA, da de emigrerte fra den grønne øya allerede på 1600-tallet. På den måten kom Halloween, i den formen vi har lært den å kjenne i dag, til USA. All Hallow’s Eve.
Kvelden som kritikere i Norge gjerne omtaler som nok en «snik-amerikanisering» av det norske samfunnet, stammer altså ikke fra USA, men fra Irland.
I USA begynte de å feire Halloween med utkledning og trick or treat sånn ca fra 1910 og utover. I Norge kom ikke skikken for alvor før rundt år 2000, delvis takker være en mer globalisert mediaverden, men også fordi handelsstanden har sett sitt snitt til å melke småbarnsforeldre for enda mer penger.
Jeg må innrømme at jeg var en skeptiker til å omfavne denne dagen selv, men med unger i hus og gleden de viser rundt Halloween, så har jeg latt meg omvende. I år har vi pynta litt, lagd sprell levende (!) og spiselig mark, blodskutte øyer, samt blodige fingertupper.
Ungene gleder seg nesten like mye til Halloween som til jul, og det er jo stas å se gleden tindre i barneøynene. Iris vil gjerne gjøre seg så skummel som hun kan, mens lillesøster Evelin fortsatt synes det er litt skummelt, men vil gjerne utfordre seg selv og være med.
I anledning Halloween, så kan jeg ikke unngå fristelsen å kjøre ei låt fra sjefs-gresskarene i det tyske bandet Helloween. Helloween som band startet i Hamburg i 1984, og var ett av bandene som fanget rundt tiårsskiftet fra 80-tallet til 90-tallet.
Plata jeg har absolutt best forhold og minner til, er den litt utypiske Helloween-plata «Chameleon» (1993). Denne gikk omtrent hele sommeren på Sivesindhøgda året etter, men majoriteten av bandet stod ikke inne for den lettere stilen bandet viste frem på albumet. Konsekvensen ble at både trommis Ingo Schwichtenberg og vokalist Michael Kiske fikk fyken av bandet. Førstnevnte hadde i tillegg slitt i flere år med skrantende psykisk helse, og han endte opp med å kaste seg foran et tog i Berlin i 1995 - kun 29 år gammel.
Med ønske om en fin Halloween så får dere litt av det roligere Helloween har å by på inn i helgen.