Like utenfor den lille, britiske byen Epsom, i Surrey, ligger veddeløpsbanen Epsom Downs.
Her har det trolig vært arrangert hesteløp siden tidlig 1600-tallet, men det første offisielle løpet, som det finnes skriftlige kilder på, gikk av stabelen i 1661.
Hvert år arrangeres et av verdens mest kjente og populære galopp-ritt på Epsom Downs - nemlig «The Derby». Der har kongelige både bivånet og deltatt i flere hundre år, og på det meste samler rittet så mange som en halv million tilskuere rundt det grønne gresset rett syd for London. Den offisielle kapasiteten på banen i dag er 130,000.
Første året som «The Derby» ble arrangert var så tidlig som i 1780. Hesteløpet fikk sitt navn etter Hertugen av Derby, som var svært hesteinteressert og en av pådriverne for å etablere dette arrangementet. Selve begrepet «Derby» blir den dag i dag brukt om særs viktige og spesielle idrettsarrangement, spesielt i form av «lokal-derby»; et oppgjør mellom to nabobyer eller -lag.
Hingsten «Diomed» ble historiens første Derby-vinner, da den i juni 1780 stakk nesen først over målstreken med jockey Sam Arnull på ryggen.
The Derby har siden den gang blitt arrangert hvert år, den første lørdagen i juni. For to år siden var det for første gang en norsk jockey som var først over målstreken, da William Buick red hesten «Masar» først i mål.
Den 4. juni 1913 var det duket for The Derby for 134. gang. Storfavoritt var King George V sin hest «Anmer» og hesten «Craganour».
Flere hundre tusen var samlet seg på Epsom Downs, inkludert kongefamilien, og alle gledet seg til en fin junidag på veddeløpsbanen.
Samtidig i England foregår en kamp for likestilling mellom kjønn, og da ikke minst stemmerett for kvinner. I Norge hadde kvinner fått stemmerett ved kommunevalg i 1910, og skulle fra 1913 også få stemmerett ved Stortingsvalg.
I England var de ikke kommet så langt, selv om Emmeline Pankhurst (1858-1928) så tidlig som i 1903 hadde stiftet Women's Social and Political Union (WSPU), og begynt kampen for like rettigheter, lik status og like vilkår. Og naturligvis også da stemmerett.
Suffragetter ble kvinnene som kjempet hardest for dette kalt, og mange brukte metoder som på den tiden ble sett på som både radikale og voldsomme - men som tydeligvis også var på sin plass i et særdeles kjønnsdiskriminerende og mannssjåvinistisk samfunn.
Ei av de som kjempet hardest for stemmerett var en student ved navn Emily Davison (1872-1913). Hun hadde meldt seg inn i WSPU allerede i 1906; forarget over at hun som flittig student ved Oxford ikke fikk samme vitnemål og offisielle grad som hennes mannlige medstudenter. Hun hadde på et tidspunkt sittet i fengsel for et angrep på en hun trodde var politikeren David Lloyd George.
Den 4. juni 1913 hadde Emily Davison løst billett på Epsom Downs på lik linje med alle andre, men hun hadde ikke kommet dit for å spille på hest eller vise frem hatten sin.
Midt under hovedløpet tok hun seg frem til gjerdet, og løp ut på banen og inn foran Kongens hest. Tanken hennes var trolig å dra opp en banner for kvinners stemmerett, men det endte i en voldsom kollisjon med hesten «Anmer» og dens rytter Herbert Jones.
Hest og rytter deiset i bakken, men Emily Davison fikk hardest medfart. Hun ble fraktet til sykehus, men døde fire dager etter av skadene. Hun ble i ettertid sett på som en martyr for WSPU og deres sak, men det skulle allikevel gå flere år før Storbrittania innførte stemmerett for kvinner (1918, med fulle rettigheter først fra 1928). I USA fikk kvinner stemmerett først i 1920.
En amerikansk artist som garantert ville kjempet for deres sak, ville vært den politisk aktive Bruce Springsteen.
4. juni markerer også 36-års dagen for albumet «Born in the USA». Kassetten byttet jeg først til meg i sin tid av en barndomskamerat. Han fikk Kiss-kassetten «Creatures of the Night» av meg. Byttehandelen foregikk på Stålverkets hytte, Jutebu, på Trettenfjellet - som fattern fra tid til annen fikk tildelt ei helg på.
«Born in the USA» er spekket med gode låter, og favoritten av alle er nok kanskje «My hometown».