Sommeren 2011 signerte Swindon en rekke spillere fra hele verden, da Paolo Di Canio, nærmest i blinde, prøvde å sette sammen et lag av kontinentale spillere som skulle ta League Two med storm. De fleste av disse kom, hevet lønn og dro - men en av de som fikk en relativt god sesong for Swindon var den namibiske landslagskapteinen Oliver Risser - som kom til Swindon fra…. Norge!
Historien om Risser begynner i Namibias hovedstad Windhoek den 17. september 1980, da han kommer til verden på et sykehus i et av byens edlere strøk. Der hadde familien Risser bodd i tre generasjoner, med tysk blod i årene.
Mora til Oliver var sogar tysk, mens faren var fra Namibia - og unge Oliver begynte sammen med broren Wilko å spille fotball for det lokale namibiske laget The Ramblers.
Som 19-åring reiste Oliver tilbake til Tyskland for å prøve å gjøre en karriere som fotballspiller. Han begynte på amatørnivå for laget SpVGG Wirges, og spilte der i flere år. Mens han spilte for Wirges ble han tatt ut på landslaget til Namibia for første gang - som den eneste hvite fotballspilleren.
I 2003 signerte for selveste Borussia Dortmund. Der gikk han inn på II. laget, og spilte for dem i to sesonger før turen gikk videre til SV Sandhausen.
Da hadde Oliver allerede blitt 25 år, og var lysten på nye eventyr. En kreativ agent klarte å lande ham en avtale med klubben Breidablik på Island, men Oliver spilte bare 6 kamper på Island før han returnerte til Tyskland og klubben Bonner SC fra den tyske hovedstaden.
Etter en sesong for Bonner SC gikk turen videre til Hannover 96 - men nok en gang II.laget.
Oliver følte han hadde noe uoppgjort i Norden, og i en alder av 28 endte han opp i Norge og i Oslo - der han signerte for Manglerud/Star. Han gikk rett inn på midtbanen til MS, og fikk kapteinsbindet. Da var Risser allerede etablert over flere år på det namibiske landslaget, der han også var kaptein - og mulig var dette noe som virket forlokkende på MS-ledelsen.
Risser gjorde en god start på sesongen for MS. Så god at Lyn høsten 2009 ønsket å hente ham på lån.
Etter å ha spilt høstsesongen på utlån for Lyn, så ble overgangen gjort permanent foran 2010-sesongen. Risser ble utnevnt som kaptein av daværende hovedtrener Gunnar Halle, og styrte midtbanen i et lag bestående av talentfulle nigerianere, svensker og nordmenn. Den nåværende Gjøvik/Lyn-spilleren Rocky Lekaj var forøvrig også lagkamerat med Risser denne sesongen.
Risser scoret sitt eneste mål for Lyn i en TV-sendt 1-1 kamp borte mot Strømmen. Ellers utmerket seg han mest med å være en grovarbeider som en såkalt sittende midtbanespiller - og høstet mangt et gult kort, og et par røde.
Lyn var i økonomisk krise denne sesongen, og da spillerne ble bedt om å ta seg jobb ved siden av - og gå ned massivt i lønn - så var Risser en av de som stod på barrikadene. Enden på visa var at kontrakten ble revet i filler, og den namibiske landslagskapteinen flyttet østover til Finland, der han signerte for KuPS.
Han ble aldri noen stor hit i Finland, men var fortsatt eventyrlysten i en alder av 30.
Som en relativt gammel fotballspiller dukket han plutselig opp på en trening med Swindon Town den sommeren som prøvespiller. Swindon hadde da som kjent ansatt Paolo Di Canio, som nok lot seg friste av at en landslagskaptein ønsket å bidra.
Risser fikk en 2-års kontrakt etter å ha vært på en 3-ukers treningsleir med klubben, og ble gitt kapteinsbindet av Di Canio.
Risser debuterte i serieåpningen mot Crewe, og i en imponerende 3-0 seier så scoret han faktisk også - på en flott halvvolley fra 30 meters hold. Både fansen og Di Canio trodde på det tidspunktet at de hadde funnet gull!
Derfra og ut skulle det ikke bli like lett for Risser. Han ble skadet, og pådro seg som flere den mildt sagt kontroversielle sjefen Di Canio sin vrede. I oktober var allerede kapteinsbindet gitt videre til Paul Caddis.
Over nyttår så spilte Risser imidlertid seg inn igjen på laget, og var en viktig brikke på midtbanen i det som til slutt endte med ligaseier og opprykk for Di Canios Swindon.
Han scoret ytterligere to mål på tre ligakamper i slutten av mars, men opplevde marerittet på Wembley da han scoret selvmål i Johnstone Paint Trophy-finalen mot Chesterfield (0-2).
Da Swindon og Di Canio forberedte seg for en sesong i League One, så hadde sistnevnte hentet inn flere nye spillere i Risser sin posisjon, og etter fem strake kamper på benken uten ett eneste minutt på banen, så ble Risser sendt på utlån til Stevenage.
Risser sin Swindon-karriere var da ferdig, og ved juletider så betalte Swindon Risser ut av kontrakta.
Risser signerte i januar en 6-måneders kontrakt med Aldershot, men etter et halvt år Recreation Ground, så var Englands-eventyret slutt. I Aldershot spilte han også kort sammen med broren Wilko.
Da nærmet Risser seg 33 år gammel, og kunne se tilbake på en mildt sagt interessant, om ikke noe sprikende, fotballkarriere.
Høsten 2013 signerte han for den nyopprykkede belgiske 3. divisjonsklubben KFC Oosterzonen, men innen jul var også det eventyret over - og Risser returnerte til hjemlandet.
Risser bor i dag i utkanten av Windhoek i Namibia, der han har en gård - Farm Okauhapehuri.
Han er gift og har en datter.
Han følger fortsatt Swindon Town tett, og fra tid til annen oppdaterer han Twitter-profilen sin med Swindon-relaterte betraktninger.
Takk for en god innsats for Swindon Town, Oliver!