Det å være toppidrettsutøver i gamle dager var ikke som i dag. Du måtte bidra i normalt arbeid, og kombinerte ofte trening med dette. Langgrennsløpere var eksempelvis ikke sjeldent også skogsarbeidere.
Det samme gjaldt travhester. Noen kaldblods får fortsatt deler av treningen sin gjennom skogsarbeid, men dagens proffsyklister ser vi neppe jobbe i skauen. For ikke å snakke om på elva under tømmerfløtinga. Vent litt! Det driver vel ikke folk med lenger, annet enn som kuriosa eller oppvisning?
En av Norges beste landeveissyklister i 1920 var Thomas Stryken, og sammen med en sykkelkompis måtte han bidra med fløtinga, kun få måneder før det var avreise sommer-OL i Antwerpen.
Det gikk gæærnt, da begge besteg samme to-hjuling, og begge slo seg så kraftig at det ble en sak for avisen. Til OL bar det dog for Stryken, som var i fra bruket Stryken, som vi kjenner fra Gjøvikbanen. OL ble imidlertid ingen suksess for Stryken, som endte opp med å være ubenyttet reserve. Om det skyldtes skaden han pådro seg i mai, forteller historien enn så lenge ikke noe om - men kanskje vi får vite til høsten?
