I 1920 var det fortsatt 19 år til det skulle bli en hjemlig serie for fotball i Norge, men lagene rundt forbi hadde spilt både cup- og vennskapskamper helt siden fotballforbundet ble etablert i 1902.
I mai 1920 ble det av forbundet hentet inn ekspertise fra England for å få litt sving på den organiserte treningen hos utvalgte klubber - med et spesielt fokus på disiplin og ikke minst kondisjon.
En av disse trenerne var den kanadisk fødte Ted Kinnear, som i avisene her hjemme ble omtalt som A C Kinnear (muligens var hans egentlige fornavn Alfred, da jeg har funnet både Ed og “Ted”, i gåseøyne, i kildene).
Kinnear hadde flyttet til England sammen med foreldre som ung, og ble tidlig interessert kondisjonstrening og fysisk fostring. Selv likte han sprint, og løp 120 yards på gress på 12,5 sekund!
Etter hvert begynte han å trene andre sprintutøvere. Etter hvert fikk også fotballklubbene øynene opp for viktigheten av fysisk trening, og i 1904 fikk han jobb som fysisk trener i Grimsby Town.
Etter tre sesonger der gikk turen videre til Bradford City, og senere Coventry City.
I 1911 fikk Kinnear jobb i trenerapparatet til Sheffield Wednesday.
I sin første sommer hos The Owls var han med klubben til Danmark, på klubbens første treningsleir i Skandinavia. Der slo de blant andre svenske Örgryte 5-0, og kanskje var det denne opplevelsen som gjorde at han ni år senere takket ja til å komme over til Norge for å bistå med treninger og kunnskap sommeren 1920.
Ted Kinnear sammen med sitt Sheffield Wednesday
Kinnear var først i Stavanger, der han delte sin kunnskap i noen uker med klubbene Brodd, Vidar, Viking og Ulf.
Deretter dro han dro videre til Bergen, og etter noen uker på Vestlandet videre til Larvik og Sandefjord i to måneder.
Det var i Fram Larvik han gjorde seg mest bemerket i følge datidens aviser, og ved et par anledninger ble han intervjuet om hvordan fotballen var i England, og hva som skulle til for å bli et godt fotballag.
Der var de så fornøyd med engelskmannen at de mot slutten av oppholdet arrangerte en kamp mellom nettopp Fram og Sandefjord, der publikum inntektene uavkortet skulle gå i Kinnears lomme.
Ted Kinnear avsluttet Norges-oppholdet med en tur hit til i byen, og Lillehammer-klubben Fremad.
Vel hjemme igjen i England fikk Kinnear seg ny trenerjobb for Fulham, og er med på klubbens lagbilde for 1920/21-sesongen.
Hvor karrieren sluttet har jeg dessverre ikke funnet, men Kinnear skal utvilsomt ha en del av æren for at norske klubber allerede i 1920 ble litt mer profesjonalisert. Senere samme år tok forøvrig det norske landslaget sin datil største skalp, da de slo selveste England i en kamp under OL i Antwerpen.
