For hundre år siden var det i Bergen kirkeklokkene som ringte barna inn igjen om kvelden.
Om det fungerte like godt som å rope «nybakt brød med HaPå» vet jeg ikke, men ungene var i alle fall ute på den tiden. Så også i min barndom. Ute og lekte, både alene og i sammen. I dag klarer nesten ikke ti ville hester å dra ungene ut på egenhånd.
Her i huset skulle jeg gjerne hatt klokker for å ringe ungene ut.
