Vladimir og Estragon

swindon town norge

swindon town supporters club of norway

Først som sist: Swindon er ikke en by man drar til uten grunn. Vel, så fremt du da ikke heier på byens middels gode fotballag, eller har et over snittet interesse av tog eller store rundkjøringer. For det er nettopp ei rundkjøring som har blitt byens mest kjente “byggverk”. Det sier vel ikke rent lite. Sammenlignet med flotte engelske byer som York og Bath, så er det ingenting å rope hurra over i denne byen.

Greit nok, du har Old Town, som fortsatt ser relativt erke-britisk ut med sine mursteinsbygg - men selv her skjønner man fort at du finner hundrevis av flottere steder å se i dette landet. Området nede i sentrum, i nærheten av jernbanestasjonen, ser ut som en blanding av 50-talls slitne rekkehus i klassisk engelsk mur og mer moderne bygg. Alt kastet opp i været og strødd utover. Men Swindon har sine øyeblikk. Først litt kort om historien til byen.

Navnet kommer trolig fra gammel-engelsk eller gammel-norsk. En teori er at “Swin” står for “swine”, som i gris. En annen er at navnet er utledet fra det norske navnet Sven, eller Sweyn. “Don” er en omskriving av det gammel-engelske ordet dun, for ås - eller det gammel-irske ordet dùn, for fort eller hus.

I Anglo-saxisk tid var bosettingen bygget oppå et lite høydedrag, og det er der vi i dag finner den fineste delen av byen, nemlig Old Town. Fra sentrum må du gå i svak oppoverbakke opp mot gamlebyen, som ligger en snau halvtimes gange fra jernbanestasjonen nederst i sentrum.

Swindon var, som mange britiske byer, opprinnelig en liten markedsby i området der Old Town ligger i dag. Det var først på midten av 1800-tallet at byen begynte å ekspandere, da som følge av jernbanen som ble bygd mellom London og Bristol. Great Western Railway (GWR) etablerte seg i Swindon med et stort verksted, og der åpnet det seg muligheter for arbeid for mange mennesker i en tid hvor jernbanen i England ekspanderte kraftig. Byen gikk fra å ha 2500 innbyggere til å mangedoble seg på noen få tiår på 1800-tallet, og i dag har byen vokst til å ha nærmere 200,000 innbyggere. Jernbanehistorien har siden den gangen vært viktig for byen, og i dag finnes det et flott jernbanemuseum i byen for de som er interessert i slikt.

GWR har altså vært veldig viktig for Swindons vekst - både økonomisk og befolkningsmessig. De har satt sitt navn på alt fra sykehus og til radiostasjoner, og på 1980-tallet spilte byens fotballag sågar med GWR på drakta.

Det ble bygget mange nye hus i område nede rundt jernbanestasjonen mot slutten av 1800-tallet, og området ble kalt New Town. Det var som et ledd i å forene unge menn fra både Old Town og New Town at man i sin tid etablerte fotballklubben Swindon Town. Først i år 1900 ble “byene” Old Town og New Town fusjonert til en by, og siden den gang har bebyggelse gjort at alt nå går nærmest i ett - men man ser veldig godt de forskjellige stilene og de forskjellige epokene som disse to delene av byen en gang hadde.

Utover 1900-tallet så var GWR områdets desidert største arbeidsgiver, og de hadde på det meste nærmere 15,000 ansatte. Ikke bare vedlikeholdte de tog og jernbane, men de etablerte også enorme verkstedhaller der de monterte og satte sammen nye lokomotiv.

På 1960-tallet så gikk det bokstavlig talt i nedoverbakke. Det var nye tider, og ingen ville ha nye damplokomotiv. Det som nå ble bygget av nye tog kom i fra utlandet, og til slutt ble det også slutt på vedlikeholdsavdelingen i Swindon. Dette førte til massiv arbeidsledighet i byen, men befolkningsmengden fortsatte merkelig nok å øke. Dette var som følge av at Swindon lå så pass kort fra London, og hadde mer enn nok områder å ta av for å bygge små, billige, engelske rekkehus. I etterkrigsårene ble fattige og krigsfanger fra blant annet Polen sendt via jernbanen vestover til Swindon, der de kunne etablere seg eller få husrom fra Staten for en brøkdel av prisen det kostet å huse dem i hovedstaden. Flere av disse bygningene finner man i dag i områdene rundt det som er County Ground - Swindon Towns hjemmebane. I dag regner man med at så mange som rundt 5 % av Swindons innbyggere er av polsk bakgrunn.

I moderne tid etablerte blant annet Honda en gedigen fabrikk i utkanten av byen, og ble på ett vis det moderne Swindons jernbaneverkstad. Selv hadde jeg en Honda Accord på slutten av 90-tallet som det stod made in Swindon på. Ikke akkurat mye japansk over det.

Med moderne teknologi kom det også andre muligheter, og det amerikanske mikroprosessor-firmaet Intel etablerte seg i byen. De gjorde det såpass godt i starten av hjemme-PC-epoken at penger til og med ble spyttet inn i fotballklubben. Da kommunen, som i alle år har eid County Ground (men som supportere og klubben i disse dager er i prosess for å kjøpe ut), bestemte seg for å rive den gamle dobbeltdekkeren Shrivenham Road Stand vis-a-vis hovedtribunen, så ble det i 1994 bygget en helt ny langside som fikk sponsornavnet The Intel Stand. I dag har tribunen fått navnet The Don Rogers Stand, eller bare South Stand - etter himmelretningen den ligger mot.

Byen har kommet seg veldig økonomisk som følge av at mange firmaer har etablert seg der i tiden etter at jernbane-fabrikkene gikk dukken. Den korte avstanden til London og verden forøvrig (Bristol, Southampton, med muligheter for båttransport) samt det fortsatt relativt billig prisnivået på tomter og eiendommer (i alle fall sammenlignet med London) gjør at byen bare fortsetter å ekspandere. IT-bransjer har også lagt sin elsk på Swindon.

Av de 500 største firmaene i England er faktisk 18 tilhørende i Swindon, deriblant nevnte Intel, Npower, Castrol, Nationwide Building Society (som alle opp gjennom årene har sponset fotballaget i flere perioder) og Man. Ikke mannfolk, altså, men buss- og lastebilprodusenten.

Noen glufs i fra fortidens historien kommer det fortsatt. Honda bestemte for noen år siden at produksjonen av biler i Swindon skulle stenge, fordi de nå måtte priortere å lage el-biler i stedet for fossile biler. I 2021 skal det visst nok være kroken på døra for Honda-fabrikken i Swindon for godt, og 3500 mennesker har det travelt med å prøve å finne seg nytt arbeid.

Ellers er Swindon et fint sted å bo hvis man har planer om å besøke historiske steder som Stonehenge og Avebury. På venstre side langs togturen inn fra Paddington i London, så vil du når du nærmer deg Swindon også kunne få høye på The White Horse of Uffington, som er nok en mystisk figur i bakken, trolig helt fra jernalderen. Apropos mystiske ting, så var det på 90-tallet utstrakte observasjoner av såklate kornsirkler i mange av åkrene som omranser Swindon - og jammen meg dukket det ikke opp et par nye så sent som i sommer 2020. Var det et forsøk på å lage et korona-virus, montro?

Grevskapet Wiltshire er utstrakt landlig, og er det er mye jordbruk i området. Så mye jordbruk at et firma som selger traktorer faktisk også har vært inne på sponsorfronten i klubben, og hadde frem til i fjor firmalogoen sin på ryggen av hjemmedrakta.

Litt nord for Swindon kommer du også relativt raskt til området Cotswolds, som er et yndet område for utflukter med barn og familie. Her finner du Postman Pat-aktige høyder og åser, og små, idylliske erke-engelske landsbyer som det er vel verdt å besøke.

Rent kulturelt er ikke Swindon akkurat hverken verdens eller Englands navle. De har et flott kompleks i utkanten av byen med kino, konsertlokale, bowling og svømmehall som kan være verdt et besøk: Oasis Leisure Centre. Forøvrig var det konsertlokalet Oasis som ga navnet til bandet med samme navn fra Manchester. Da de en gang tidlig i karrieren spilte konsert der, så het de The Rain - men fikk altså et aldri så lite eureka da de kom til Swindon.

Swindon er forøvrig en av Englands største byer uten en katedral. Dette gjenspeiler seg på navnet til fotballklubben. I England er det slik at man ikke kan kalle seg en City før man kan skilte med en katedral, så byer uten vil for alltid bare bli en Town.

Når det gjelder hoteller og puber, så kan du lese mer om utvalget og noen gode tips på siden som omhandler “reise til Swindon”.